Aktuelt / Han mishandlet henne – nå lever de lykkelig sammen

Han mishandlet henne – nå lever de lykkelig sammen

Er du mann, så slår du. Slik vokste han opp med å tro. Men etter å ha mishandlet kona i årevis, innså han at han måtte ut av den onde sirkelen. Nå leder Faustin en sosial bevegelse i Burundi som endevender den tradisjonelle mannsrollen.
Foto: Therese Leine Søgård/CARE
Foto: Therese Leine Søgård/CARE

–Han gjorde alt vondt mot meg som han kunne komme på. Jeg fikk ikke gå ut, jeg ble slått, jeg fikk ikke nye klær, han tok fra meg all maten jeg dyrket, solgte det på markedet og kjøpte alkohol for pengene. Fattigdommen kom snikende, forteller hun.

–Følte du deg som en fange?
–Jeg var en fange, og jeg ville ikke vært i live i dag om han ikke hadde endret seg.

Kunne se hjertet hamret

Ektemannen Faustin Ntiranyibagira (45) sitter tett inntil henne i et kommunalt bygg i Giheta i Gitega-provinsen. De forteller historien sin sammen, for det er slik de kan endre situasjonen for andre. Faustin bekrefter alt hun sier.

–Hun var så redd for meg. Jeg kunne se hvordan hjertet hennes slo i brystet hennes hver gang jeg kom hjem, sier han og dunker håndflaten på brystkassen sin for å etterlikne hjerteslagene hennes.

Faustin vokste opp med en voldelig far, og moren ble fratatt alle rettigheter. Da han var gutt var det slik han ble lært opp til at et ekteskap skulle være. Oppfatningen av hva maskulinitet var ga ham lite albuerom i livet.

–Jeg og kameratene mine lærte at en mann som ikke slår kona, ikke er noen mann. Når vi hadde brukt opp alle pengene på alkohol, ble vi ofte enige om at vi skulle banke opp konene våre. Om vi slo med én gang vi kom hjem, ville de ikke tørre å spørre hva vi hadde gjort med pengene.

Det var Faustins skyld at familien var fattige. De hadde fillete klær, de hadde ikke råd til å sende barna på skole og de hadde lite mat.

–Kona mi ville være med i en spare- og lånegruppe og tjene egne penger, men jeg nektet henne. Hun fikk ikke eie noe. Før var hun så tynn og så ut som om hun var 80 år gammel på grunn av alt stresset. Faustin legger hånden kjærlig på skulderen hennes og fortsetter:
–Men nå har vi en datter som snart er ferdig med videregående skole, og det overrasker alle som kjenner til bakgrunnen vår.

Tegninger endret ham

For hvordan har det seg at Faustin og Léoncie kan sitte ved siden av hverandre, fortsatt være gift, se sunne og friske ut og stryke på hverandre? Den totale forandringen startet med at Faustin dro på et CARE-møte på begynnelsen av 2000-tallet. Der ble han vist to tegninger, og den ene var av en familie i fattigdom.
–De hadde det ikke bra. De hadde slitte, gamle klær og barna gikk ikke på skolen. «Ser dere dette?», spurte CARE. «Dette skjer fordi de ikke samarbeider. Det er ikke mulig for dem å utvikle seg når kona og mannen ikke har det bra.»

Den andre tegningen var av en familie som hadde god dialog. Barna trivdes, så sunne ut og gikk på skolen. De levde i harmoni fordi mannen og kona hadde et godt samliv og hun fikk mulighet til å tjene egne penger.

–Så spurte CARE: «Hvilke av disse familiene foretrekker du?». Jeg ble veldig emosjonelt berørt. Jeg følte at de kjente meg før de kom og snakket med meg.

I tillegg hadde CARE invitert en mann fra en annen landsby. Han fortalte Faustin og de andre som hadde møtt opp hvor mye han hadde vunnet på å samarbeide med kona i stedet for å skade og styre henne.

–Jeg bestemte meg for at jeg ville endre meg jeg også, forteller Faustin.

En burundisk idé

Med Faustin oppsto bevegelsen Abatangamucho. «De som lyser opp», består nå av nesten 4.500 ektepar som selv har opplevd vold og som hjelper andre med å endre seg ved å gi dem informasjon. Gjennom vitnemål hvor ekteparet selv forteller hvilken endringsprosess de har vært gjennom, påvirker de andre til å følge etter. Bevegelsen vokser og har begynt å få fotfeste i landet.

–Mange steder er det nå påbudt for forlovede å bli konsultert av et Abatangamucho-par før de kan gifte seg, forteller landansvarlig for Burundi i CARE Norge, Sébastien Fornerod.

Det han synes er så fantastisk med bevegelsen, er at den er en idé som stammer fra burundiere selv.
–Det er antakeligvis derfor den er så vellykket, fordi den ikke blir ansett som vestlig. På den måten dyrker Abatangamucho andre sider av den nasjonale kulturen enn den som er patriarkalsk og machochistisk.

Partnerskap mot fattigdom

–Jeg tror selv jeg elsket henne selv da jeg gjorde de fæle tingene, sier Faustin og ser på kona.

–Det er hardt å tro at han elsket meg da. Jeg elsket ikke ham, svarer hun og gjengjelder blikket.

Det var en lang vei tilbake til følelsene de hadde for hverandre og det var vanskelig for Léoncie å stole på at ektemannen faktisk ønsket henne godt. Men sakte men sikkert fikk fembarnsmoren friheten tilbake og hun begynte å selge sukkerroer på markedet. De fikk råd til å sende barna på skolen, og gjennom et godt partnerskap har de klart å ta steget ut av fattigdom. I dag mangler de ingenting, sier de.

–Vi koser oss på kveldene, diskuterer masse med barna og har det så hyggelig at vi glemmer å legge oss. Ofte er vi ikke i seng før klokka tolv. Og kona mi ler og forteller vitser, beskriver Faustin. Han blir blank i øynene når han forteller at den beste følelsen han noensinne har opplevd, er kjærligheten mellom han og kona.

 

Vil du støtte vårt arbeid for kvinners rettigheter? Bli fast giver her. 

 

Foto: Therese Leine Søgård/CARE

Flere måter å bidra på


Her er vi


Vi er til stede i 90 land, mens CARE Norge har et
spesielt ansvar for 12.

DR Kongo | Myanmar | Tanzania | Rwanda | Burundi | Niger | Mali | Afghanistan | Syria

Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker

Finn oss på sosiale medier


Facebook icon  Twitter icon  Youtube icon  Instagram icon