Aktuelt / Nadej mistet alt da hun ble smittet av ebola

Nadej mistet alt da hun ble smittet av ebola

Da hun holdt på å dø forlot mannen henne. Nå jobber 18 år gamle Nadej hardt for å overleve, samtidig som hun opplyser andre om den dødelige sykdommen.
Nadej måtte slutte å amme syv måneder gamle Mohindo for å unngå smittefare. Nå lever familien på tre på den lille inntekten Nadej har og hjelp fra naboer og andre som kommer forbi hjemmet deres. Foto: Mahmoud Shaheeb/CARE.

Nadej bor med en datter på ett år og en syv måneder gammel sønn i en leirhytte omgitt av jorder i Den demokratiske republikken Kongo. Hjemmet deres ligger en time fra Beni, som er episenteret til det siste ebolautbruddet. I august ble Nadej smittet av ebola.

– Jeg hadde malariasymptomer, så da dro jeg til sykehuset. På klinikken delte jeg rom med en annen kvinne som jeg antok også hadde malaria. Jeg dro hjem etter at jeg hadde fått medisin, men den kvelden begynte jeg å få andre symptomer – jeg fikk feber og hadde smerter i kroppen, sier hun mens hun unngår øyekontakt.

Nadej ble kurert for malaria, men fikk ebola fra kvinnen hun delte rom med på sykehuset.

– Jeg var ikke overbevist om at jeg hadde ebola, eller at en slik sykdom i det hele tatt finnes, sier hun.

– Jeg hadde ikke appetitt på flere dager og kunne dødd av sult. Jeg følte meg veldig svak og gjorde ikke stort mer enn å sove hjemme. Folk rundt meg la merke til det. Medisinske team var i området for å inspisere, og da de kom til meg visste jeg at jeg ville bli lagt inn på sykehus. Så da rømte jeg.

Les også: Fem ting å vite om ebolautbruddet i Kongo.

Ville dø hjemme

Dette er det tiende ebolautbruddet i Kongo siden 1976 og er det vanskeligste så langt å håndtere. Området der utbruddet har skjedd er preget av konflikt mellom væpnede grupper og regjeringsstyrker. 22. september endte et dødelig sammenstøt med minst 18 dødsfall, og flere sammenstøt har skjedd i ettertid.

Det er også sterk motstand fra lokalbefolkningen mot vaksiner og helseinspeksjoner. Mange vil ikke tro på at ebola i det hele tatt finnes.

– Jeg dro på apoteket dagen etter jeg rømte. Da farmasøyten fikk høre om symptomene mine forsto han at jeg hadde ebola og insisterte på å ta meg med til sykehuset, men jeg nektet. Jeg hadde sett mange smittede dra til sykehuset og dø der. Det er det sykehuset betydde for meg: død. Hvis jeg uansett skulle dø ville jeg heller gjøre det hjemme, sier Nadej.

Forlatt og uten eiendeler

Derfor rømte hun igjen, denne gangen til farens hjem i en by i nærheten. Nadejs far var derimot overbevist om at ebola var reelt og svært farlig. Han gjenkjente datterens symptomer og ringte behandlingssenteret umiddelbart.

– Tilstanden min var kritisk, så jeg husker ikke så mye av hva som skjedde. Men jeg husker at jeg tilbrakte to uker på sykehuset, sier hun.

Hun kom seg ut i live og med en bedre forståelse av hva ebola er, men da hun kom hjem ble hun møtt med nye problemer. Mannen hennes, som var bonde og familiens eneforsørger, hadde forlatt kona og barna deres da han fikk høre om sykdommen.

For å forhindre videre smitte måtte eiendelene til Nadej og de to barna brennes.

– Jeg kom tilbake til et tomt hjem. Vi hadde ingen klær, og alt vi eide var blitt brent. Hvordan skulle vi overleve? Jeg trodde det var over, sier hun.

Snakker med andre om ebola

Nå lever hun av å kjøpe kull fra markedet og selge det utenfor hjemmet sitt. Det er et tynt befolket område, så det er få mennesker som passerer veien utenfor hjemmet hennes.

– Siden jeg ble smittet har noen av dem som pleide å komme forbi her endret ruten sin, fordi de tror de kan bli smittet hvis de kommer for nære. Noen føler det er trygt å komme til meg, men andre mener jeg skal stigmatiseres og unngås for enhver pris.

Den syv måneder gamle sønnen Mohindo er fortsatt avhengig av melk, men på grunn av smittefare får ikke moren lov til å amme. Med svært begrensede ressurser må Nadej kjøpe to bokser melk hver dag til sønnen, i tillegg til å dekke andre behov.

– Jeg overlever på grunn av andres gavmildhet. Når det kommer noen forbi her forteller jeg dem at jeg hadde ebola og at sykdommen er reell. Noen synes synd på meg og hjelper meg med en dollar av og til. Dette er hverdagen min, og når en dag er over venter jeg på den neste, i håp om at noen andre vil komme på besøk og hjelpe oss, sier hun.

CARE er med i en sammenslutning av organisasjoner som jobber for å skape bevissthet rundt ebola, redusere stigma og støtte mennesker som Nadej med å komme tilbake til sine lokalsamfunn, i tillegg til opplæring og håndvaskstasjoner rundt ebolarammede byer og på skoler.

Noen av de som blir kurert, som Nadej, gjør det til sin oppgave å skape bevissthet rundt sykdommen i sine lokalsamfunn, selv om det kan føre til tilbakeslag.

– Hver gang jeg får muligheten snakker jeg med de jeg treffer om ebola, sier hun.

Flere måter å bidra på


Her er vi


Vi er til stede i 90 land, mens CARE Norge har et
spesielt ansvar for ni.

DR Kongo | Myanmar | Tanzania | Rwanda | Burundi | Niger | Mali | Afghanistan | Syria

Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker

Finn oss på sosiale medier


Facebook icon  Twitter icon  Youtube icon  Instagram icon