Aktuelt / En humanitær krise langt fra medienes søkelys

En humanitær krise langt fra medienes søkelys

Den humanitære situasjonen i DR republikken Kongo er dramatisk forverret. 13 millioner mennesker trenger hjelp. 7,5 millioner har ikke nok mat. Jenter og kvinner har blitt ofre for grusomme voldshandlinger. Her er historiene til noen av de som har flyktet til Uganda.
Jemina (12) er en av hundretusener i DR Kongo som har blitt nødt til å flykte fra sine hjem i løpet av det siste året. Det er akutt behov for mer midler til nødhjelp. Alle foto: CARE/Thomas Markert.

Jemina (12): foreldreløs, voldtatt, gravid

Jemina er foreldreløs. Faren hennes døde av malaria da hun var liten, moren døde av kolera for et par måneder siden da det oppsto et utbrudd i flyktningleiren i Kyangwali der familien hadde søkt tilflukt.

I en alder av 12 år er hun gravid med sitt første barn. Hun ble voldtatt for fire måneder siden i hjembyen i DR Kongo da hun solgte mandasi (bakverk) som moren hadde laget. En gammel mann sa han ville kjøpe, men stengte Jemina inne og voldtok henne da hun gikk inn for å hente. Hun skrek og gråt av smerte. Naboene hørte henne, brøt seg inn for å redde henne og tok med mannen til politiet, men han ble sluppet løs.

Nå bor hun i Uganda hos en eldre mann som har påtatt seg ansvaret for å ta vare på Jemina og de tre sønnene hans, men mannen har blitt syk og er på sykehuset. Sønnene deler lite mat med henne, og hun har ingen mulighet til å skaffe seg mat på egenhånd.

Hun har kommet i kontakt med frivillige fra CARE som gjør sitt beste for å gjøre livet hennes i Uganda bedre. De besøker henne og gir henne oppfølging som offer for kjønnsbasert vold gjennom å tilby legesjekk på det lokale sykehuset. CARE jobber også med barnevernet for å skaffe Jemina en fosterfamilie, et bedre sted å bo og et eget matkort.

Rose (19): «Moren min tror ikke på at faren til barnet mitt er voldtektsmann»

Rose pleide å bo med foreldrene sine i Tchome i DR Kongo, der hun hjalp til i hjemmet. Barnet hennes er nå ett år og fem måneder gammelt. Hun ble voldtatt av en ukjent mann, men moren tror ikke på henne. For to måneder siden nærmet væpnede menn seg landsbyen hennes. De fleste flyktet.

Moren var på jordene og plantet avlinger sammen med barnet til Rose, mens faren var i fjellet med kyrene. Hun flyktet alene uten å ta med seg noe mer enn klærne hun hadde på kroppen, og fikk skyss med en båt til Sebagoro i Uganda, på den andre siden av Albertsjøen.

Etter fire dager kom moren over med barnet, men hun vet ikke hvor faren er. I dag bor hun i Uganda sammen med moren sin, men hun vil ikke bo med henne lenger. De krangler for mye om voldtekten.

– Jeg elsker barnet mitt, men jeg har ikke noe valg, sier Rose. Hun håper at CARE kan finne et nytt og bedre sted hvor hun og barnet kan bo.

Nada (16): «Moren min satte voldtektsmannen i fengsel. Barnet er åtte måneder gammelt»

Nada flyktet med den åtte måneder gamle babyen da angripere begynte å skyte mennesker i landsbyen hennes i DR Kongo. Hun gikk på videregående skole, men ble gravid etter å ha blitt voldtatt av broren til en venn på vei til skolen. Nadas mor informerte politiet, som fengslet mannen.

Da landsbyen ble angrepet var moren på sykehuset for å behandle en ryggskade, så Nada måtte flykte alene. Sammen med to menn og fire kvinner fra landsbyen padlet de over til Uganda i en liten båt. Reisen tok tre dager. De sov i bushen om nettene og padlet på dagtid.

Livet i Uganda har vært vanskelig, men CARE har gitt Nada medisinsk hjelp når hun har vært syk, som har gjort at hun føler seg bedre. Hun har ingen planer for fremtiden, og tenker bare på barnet.

– Kanskje jeg kan returnere til skolen når barnet er gammelt nok, sier hun.

 

* Alle navnene er endret for å beskytte flyktningenes identitet.

Se kun: Nyheter | Blogginnlegg

Finn oss på sosiale medier


Facebook icon  Twitter icon  Youtube icon  Instagram icon