Aktuelt / Hva får deg gjennom dagen?

Hva får deg gjennom dagen?

Ti flyktninger i leire i Bangladesh forteller hva som gjør at de kommer seg gjennom dagen. Alle måtte flykte fra vold og enorme prøvelser i Myanmar og etterlate alt de eide i løpet av noen minutter.
Alle foto: Josh Estey/CARE.

– Vi måtte etterlate alle kjelene våre. Jeg fikk denne fra CARE, men har ikke brukt den ennå. Jeg har beholdt den i esken fordi jeg ikke vil at den skal bli skitten. Det er min favorittgjenstand. Så fort vi får en skikkelig gasskomfyr skal jeg begynne å bruke den, sier Rohima (40).

– Vi trodde ikke vi skulle få så mye assistanse her – vi ville bare redde våre egne liv. Alle ble drept. De torturerte oss, tok små barn, ødela veggene i hjemmene våre og brant landsbyen. Etter alt jeg ble vitne til kan jeg endelig finne roen i kvinnesenteret her. Det gir meg håp å møte andre kvinner, sier Nur-e-jannat (35).

– Da vi flyktet for fire måneder siden kunne vi ikke ta noe med oss. De brant huset vårt og alt som var i det. Jeg trengte virkelig en bøtte til å hente vann om ettermiddagen. Nå kan vi lagre vannet i bøtta og bruke det når vi trenger det, sier Shahjahan (18).

– Jeg trengte såpe og vaskemiddel til å vaske klær med en gang vi kom til Bangladesh. Jeg har tre barn å passe på og til sammen er vi en familie på seks. Derfor går vi tomme for vaskemiddel raskt, men jeg får jevnlig mer fra CARE, sier Jubaida (25).
– Vi pleide å klatre opp bakkene. Det var vanskelig, særlig i regnet. Barna falt ofte ned, men nå kan de bruke rekkverket. Det er mye bedre med trappene CARE bygget i vår leir, sier Mohammed (50).
– En kveld måtte jeg gå på toalettet, men det var ikke noe lys ute og toalettet var langt unna. Jeg falt og skadet hofta, fordi jeg ikke kunne se noe. Nå har CARE bygget et toalett nærme huset mitt, som gjør det lettere for meg, sier Modina (60).
– Gjennom CARE lærte jeg hvordan jeg kunne oppgradere hjemmet vårt. Det er veldig viktig, fordi regnsesongen straks er over oss. Vi er åtte mennesker, og jeg må sørge for at vi er trygge. Nå lager jeg en sti til toalettet, sier Shiaul (21).
– Jeg er gravid i niende måned. I Myanmar fikk jeg ikke gå til legen fordi det nærmeste sykehuset var for langt fra landsbyen vår, men her i Bangladesh kan jeg gjøre det. Jeg var nettopp hos en lege fordi jeg hadde feber. Det hadde ikke vært mulig uten den hjelpen jeg får her, sier Asmida (18).
– Det er ganske kjedelig i leiren, men jeg sminker meg hver dag. Jeg liker de forskjellige fargene. Moren min vil at jeg skal gå på skolen, men jeg vil lære meg å sy, sier Rubina (12).
– Jeg driver min egen butikk sammen med broren min. Vi tjener 200-300 taka (25 kroner) hver dag og gir det til foreldrene våre. Vi tar også med mante som blir til overs hjem. Jeg savner å gå på skole, som jeg gjorde i Myanmar. Jeg savner hjemme og vil dra tilbake snart, sier Robinul (13).

Se kun: Nyheter | Blogginnlegg

Finn oss på sosiale medier


Facebook icon  Twitter icon  Youtube icon  Instagram icon