Aktuelt / ─ Nå forstår vi hverandre. Jeg føler meg fri.

─ Nå forstår vi hverandre. Jeg føler meg fri.

Livet smiler for Jean Claude og Languide. Møtet med Abatangamuco forandret mye, men veien frem dit har vært lang og vond.
img_1026.jpg
Foto: Eirik Natlandsmyr / CARE

Giheta, Burundi (2019)

─ Jeg er så glad for at han ble med dette møtet. Mye er forandret.

Languide mimrer tilbake til seansen i spare- og långruppen. Gruppen skulle få besøk av Abatangamuco, en burundisk organisasjon og grasrotbevegelse som jobber for å endre voldelige og kontrollerende mannsroller.

Jeg behandlet henne ikke bra

I likhet med mange menn, hadde Jean Claude fra oppveksten lært om mannsrollen fra sin far.

─ Faren min sa alltid at det var viktig at min kone ble hjemme med husarbeid, og at hun ikke burde forlate hjemmet. Dårlig påvirkning fra andre kvinner ville gå ut over barna. Jeg nektet derfor min kone å møte andre. Jeg behandlet henne ikke bra, erkjenner Jean Claude.

I hjemmet ble Languide holdt nede. Jean Claude skjelte henne ut hvis det var noe han ikke var fornøyd med. Hun hadde ikke egne penger, og fikk ikke lov til å handle inn varer. Likevel var det hun som fikk gjennomgå om maten ikke var som den skulle.

─ Da vi var tomme for salt, ba jeg han gå å kjøpe mer. Da vi var tom for olje, det samme. Jeg hadde ikke noe penger selv, likevel ville ikke min mann bidra, forteller Languide.

Hun ble nedbrutt, mistet energi og ble syk. De eneste gangene paret snakket sammen var når Jean Claude skulle skjelle henne ut.

- Han brukte ikke fysisk vold, men ordene hans traff meg hardt, forteller Languide.

Hun følte hun måtte gjøre noe, og en dag bare bestemte hun seg. Hun hadde hørt om kvinner som var med i en spare- og lånegruppe ikke så langt unna.

Jean Claude hadde nektet henne å bli med, men hun trosset det og snek seg ut når han ikke var hjemme. Siden hun ikke hadde egne penger, valgte hun bak hans rygg ta penger for å bidra til sparingen.

─ Jeg bestemte meg for å stjele fra han, slik at jeg hver onsdag kunne bidra med 100 burundiske franc (tilsv. ca. 50 øre) til sparekassen. Det klarte jeg.

 

 

Et dobbeltliv

I spare- og lånegruppen fikk Languide sjansen til å blomstre. Den muligheten grep hun med begge hender, og fikk så mye tillit av gruppen at hun ble valgt til leder. Hun hadde fremdeles ikke sagt noe om deltakelsen i spare- og lånegruppen til Jean Claude. Hun hadde passet på å snike seg ut når han ikke var hjemme.

Lederrollen i gruppen ga henne mulighet til å delta på en tredagerstrening, men hvordan skulle det bli mulig å delta her når mannen ikke engang hadde gitt henne lov til å bli med i spare- og lånegruppen?

─ Jeg måtte fortelle alt, at jeg hadde sneket meg ut for å bli medlem og at jeg nå også var valgt som leder, forteller hun.

Hun fryktet for mannens reaksjon, men selv om Jean Claude var veldig skeptisk, tillot han likevel henne å delta. Samtidig ble han enda mer kontrollerende.


De som bringer lys der er mørkt

Languide ble for første gang ble introdusert for Abatangamuco da de kom for å snakke med spare- og lånegruppen. Abatangamuco, som på lokalspråket betyr «de som bringer lys der det er mørkt» er blitt til en burundisk bevegelse for økt likestilling og mot vold mot kvinner. I gruppen jobber menn for å vise hvorfor økt likestilling mellom kjønnene ikke bare er bra for kvinner, men også vil gjøre livet bedre for menn.

Les også: Han mishandlet henne – nå lever de lykkelig sammen

Den neste gangen Abatangamuco skulle komme å snakke for gruppen klarte hun å overtale Jean Claude til å bli med. Han følte seg truffet av det som ble sagt. Familien ville hatt det bedre om begge hatt inntekt, og muligheten for å få lån var større når Languide var med i en spare- og lånegruppe.

Han innså at de tradisjonelle kjønnsrollene og maktforholdet gjør ikke bare livet til kvinner dårligere, men at det også har negative konsekvenser for han selv.

 

Etter møtet med Abatangamuco har Jean Claude (bak til høyre) selv blitt aktiv i arbeidet til Abatangamuco. Teater er et at virkemidlene som brukes for å skape oppmerksomhet om de negative konsekvensene av tradisjonelle kjønnsroller. Foto: Eirik NatlandsmyrEtter møtet med Abatangamuco har Jean Claude (bak til høyre) selv blitt aktiv i arbeidet til Abatangamuco. Teater er et at virkemidlene som brukes for å skape oppmerksomhet om de negative konsekvensene av tradisjonelle kjønnsroller. Foto: Eirik Natlandsmyr  / CARE

 

Startet restaurant

Etter at ekteparet begynte å samarbeide, åpnet det seg muligheter de ikke hadde tidligere hadde.

─ Tidligere nektet jeg å fortelle om mine egne penger, nå deler vi alt. Jeg hadde ikke nok selv til å få råd til dette, men når begge kunne bidra greide vi det sammen. Jeg hadde heller ikke klart å drive restauranten vår alene, fordi hun er den eneste av oss som kan lage god mat, forteller Jean Claude.

Han merker at alt de har fått til sammen gjør at andre har lyst til å få til det samme. Barna deres går på skolen, de spiser godt og er friske. Han er nå selv blitt en del av Abatangamuco for å jobbe for å inspirere andre menn til å forandre seg slik han har gjort.

─ Hvis jeg er på gaten i nye klær er det en del som lurer på hvordan jeg har fått råd, noen tror til og med at jeg må ha gjort noe kriminelt. Men svaret er enkelt, jeg og min kone samarbeider!

Les også: CARE gjør en forskjell i kampen mot kjønnsbasert vold

Nå har de planen om å spare til et større hus til familien.

─ Alt dette er mulig nå fordi han forandret seg. Før gråt jeg mye, og det kunne gå uker uten at vi snakket sammen. Nå snakker vi sammen, forteller vitser, leker sammen med barna. Nå forstår vi hverandre bedre. Jeg føler meg fri, forteller Languide.

 

 

Se kun: Nyheter | Blogginnlegg

Finn oss på sosiale medier


Facebook icon  Twitter icon  Youtube icon  Instagram icon