Aktuelt / Hva mener du egentlig om Trumps abortpolitikk, Ropstad?

Hva mener du egentlig om Trumps abortpolitikk, Ropstad?

I forkant av regjeringsforhandlingene bør Høyre, Venstre, Frp og KrF klargjøre om de mener at Norge fortsatt skal jobbe for kvinners rett til å bestemme over egen kropp i utviklingspolitikken, inkludert retten til trygg abort.

Av: Gry Larsen, generalsekretær i CARE Norge

En av Donald Trumps første handlinger som president i USA, omgitt av hvite, middelaldrende menn i Det ovale kontor, var å underskrive «Mexico City Policy». Regelen, som ofte kalles «the Global Gag Rule», forbyr støtte fra USA til utenlandske organisasjoner som utfører abort, henviser til abort eller jobber for liberalisering av abortlovgivning.

Det førte til massiv mobilisering og stor fordømmelse, blant annet fra Venstre-leder Trine Skei Grande: «Med Trumps politikk vil enda flere dø. For oss liberale er tilgang til trygg abort en selvfølgelig rettighet, på samme måte som ytringsfriheten til organisasjonene som jobber med dette er det», sa hun til NRK.

Flere land gikk sammen om å øke støtten til kvinnehelse og trygg abort for å motvirke skadevirkningene av den amerikanske politikken. Blant annet ble «She decides» etablert for å sikre at organisasjoner som rammes av amerikanske myndigheters kutt fortsatt vil ha mulighet til å drive sitt arbeid for kvinners rett til trygg abort. Opposisjonen på Stortinget presset på, og norske myndigheter ga sin støtte til initiativet. Det var bra.

Men: KrF og Kjell Ingolf Ropstad,som nå leder regjeringsforhandlingene for partiet, var ikke like klar.

På direkte spørsmål i Dagsnytt 18 svarte han at han støttet deler av Trumps politikk, mens det var andre deler han ikke støttet. Han hadde ikke noe til overs for organisasjoner med en «aktivistisk holdning» som driver med «imperialisme» fordi de ikke respekterer andre lands lovgivning.

Da han ble forelagt kritikken fra Venstre, svarte Ropstad følgende: «Det er ikke noe nytt at KrF og Venstre har et ulikt syn på abort og andre verdispørsmål. For oss handler ikke alt om å redde mors liv, men også barnets liv. Vi ønsker blant annet ikke å gi bistand til organisasjoner som går inn i land hvor abort er forbudt, og forsøker å presse det frem likevel. Da mister man innflytelse».

Spørsmålet er derfor: Hva kan vi forvente av regjeringsforhandlingene knyttet til dette? Og har den sittende regjeringen noe å gi også på dette området?

Hvert år gjennomføres det om lag 25 millioner utrygge aborter i verden. Så godt som alle disse finner sted i utviklingsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika. I land hvor aborter er helt ulovlig eller lovlig bare i tilfeller der kvinnens liv og helse er i fare, er bare en av fire aborter trygge.

Likevel levner Verdens helseorganisasjon ingen tvil: Restriksjoner på abort fører ikke til færre aborter. Det fører imidlertid til flere uansvarlige inngrep og flere mødre som dør. Trumps politikk, som Ropstad uttrykte delvis støtte til, har enorme konsekvenser. Ett år etter at regelen trådte i kraft hadde the International Planned Parenthood Foundation mistet 100 millioner dollar i inntekter. For de midlene kunne organisasjonen forhindret 20 000 dødsfall blant mødre i 29 land.

Mødredødeligheten i verden er nesten halvert siden 1990. Det har skjedd gjennom å øke tilgangen til helsetjenester for kvinner og jenter globalt, deriblant tilgang til prevensjonsmidler når det er ønsket. Vi vet at gode helsetilbud til mødre og informasjon om og tilgang til prevensjon også fører til færre aborter. Men aborter vil likevel forekomme. Skal de foregå i trygge rammer, eller skal kvinners rett til å bestemme over egen kropp og deres helse ofres?

De siste ukers debatt her hjemme har vært preget av Ropstads ønske om å endre dagens abortlov, og statsminister Erna Solberg har åpnet opp for at det kan gjøres. Dette har også en symboleffekt utenfor Norges grenser.

Norge er et av landene som har ligget i front når det kommer til kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, og en av grunnene til at vi er blitt lyttet til er at skiftende regjeringer ikke har utfordret prinsippet om kvinners rett til å bestemme over egen kropp.

Velgerne bør få et klart svar om Høyre, Frp og Venstre er villig til å forhandle om denne delen av norsk utenriks- og utviklingspolitikk, og Kjell Ingolf Ropstad og KrF bør gi et klart svar på hva de mener om dette spørsmålet før de får hånden på rattet i norsk utviklingspolitikk.

Dette innlegget sto først på trykk på dagbladet.no 14. november.

Se kun: Nyheter | Blogginnlegg

Finn oss på sosiale medier


Facebook icon  Twitter icon  Youtube icon  Instagram icon