Aktuelt / – Frykten skaper en slags massepsykose

– Frykten skaper en slags massepsykose

Den demokratiske republikken Kongo har hatt ti ebolautbrudd, men dette er første gang det skjer i et tett befolket område. Alexis Kyambe Kisubi beskriver en ekstremt utfordrende situasjon.
Alexis Kyambe Kisubi jobber for CARE i Den demokratiske republikken Kongo. Nylig var han i Oslo for å videreutvikle CAREs programarbeid sammen med kollegaer fra andre land. Foto: Anders Sætra/CARE.

23.10.2018: – Dette er faktisk det tiende utbruddet av ebola i Kongo, men det er den første gangen det skjer i et område hvor det er mange mennesker og hvor folk beveger seg mye rundt, mange fordi de flykter fra konflikt. Det er flere væpnede grupper som opererer i dette området. Det skaper store vansker med å få hjelpearbeidet fram, og det øker smittefaren, sier Alexis Kyambe Kisubi, programansvarlig ved CAREs landkontor i Kongo.

Utbruddet begynte i Beni, en kommune i provinsen Nord-Kivu øst i Kongo. Det bor seks millioner mennesker i Nord-Kivu, og epidemien har allerede spredd seg til naboprovinsen Ituri. Disse provinsene grenser til Uganda, Rwanda og Sør-Sudan.

– Smittefaren er en helt annen denne gangen enn ved tidligere utbrudd. I så folkerike områder er det vanskeligere å vite hvem som har vært i kontakt med hvem, sier Kisubi.

Kvinner mer utsatt

Verdens helseorganisasjon (WHO) bestemte forrige uke at ebolautbruddet foreløpig ikke skal erklæres som en internasjonal helsekrise, men presiserte samtidig at de var svært bekymret for situasjonen og at responsen må intensiveres. WHO understreket også risikoen for at viruset kan spre seg til nabolandene, og da først og fremst Uganda. 216 smittetilfeller er så langt rapportert og 139 har mistet livet. Kisubi forteller at kvinner er ekstra utsatt for smitte.

– Vi ser at kvinner er mer sårbare for ebola og har større sannsynlighet for å bli smittet. Det er som oftest de som tar seg av barn og syke, og de har også en rolle i begravelser med å ta seg av de døde som gjør dem mer utsatt.

Provinsen Nord-Kivu (markert i rødt) grenser til Uganda og Rwanda. Naboprovinsen Ituri, som ebolaviruset har spredd seg til, ligger over og grenser til Uganda og Sør-Sudan. Mange flyktninger fra Kongo krysser Albertsjøen over til Uganda. Skjermdump: Google Maps.

Provinsen Nord-Kivu (markert i rødt) grenser til Uganda og Rwanda. Naboprovinsen Ituri, som ebolaviruset har spredd seg til, ligger over og grenser til Uganda og Sør-Sudan. Mange flyktninger fra Kongo krysser Albertsjøen over til Uganda. Skjermdump: Google Maps.

Mye feilinformasjon

Responsen vanskeliggjøres også av mangel på informasjon, frykt og andre forhold. Derfor jobber CARE med opplysningsarbeid og mobilisering av lokalsamfunn.

– Det som er spesielt med ebola, er at det skaper så stor frykt at det nærmest blir en slags massepsykose. Folk er redde for at de skal bli holdt på et sykehus eller helsesenter mot sin vilje hvis de tester positivt. Derfor er det viktig å få riktig informasjon ut om hva ebola er, hvor det kommer fra, hvordan man kan beskytte seg og hvordan smitten kan stoppes. Det er veldig mye feilinformasjon som florerer, sier Kisubi.

– Det er her CARE har en viktig rolle å spille. Det er viktig at lokalsamfunnene tar eierskap til utfordringene og ikke føler at de blir pådyttet noe utenfra. Vi jobber med disse lokalsamfunnene, og i områder der internasjonale organisasjoner ikke har tilgang jobber vi tett med lokale partnerorganisasjoner.

Enorme humanitære behov

Gunhilde Utsogn, humanitær seniorrådgiver i CARE Norge, bodde i Den demokratiske republikken Kongo fra 2009 til 2011. Hun sier situasjonen i landet har blitt dramatisk forverret siden den gang.

– Siden 2010 har antallet mennesker som lever på flukt internt i Kongo blitt mer enn doblet, og har nå nådd 4,5 millioner. Over to millioner mennesker ble tvunget til å flykte fra sine hjem bare i 2017. De humanitære behovene i landet bare vokser, sier Utsogn.

Nord-Kivu er en av de hardest rammede provinsene. Dette gjør også arbeidet med å stoppe ebolaepidemien enda vanskeligere.

– Konflikt mellom kongolesiske myndigheter og væpnede grupper har eskalert flere steder, blant annet i enkelte av de ebolarammede områdene. Det skaper risiko for at epidemien skal spre seg videre, men det skaper også nye humanitære behov, sier Utsogn.

 

CARE i DR Kongo:

CARE har jobbet i DR Kongo siden 1994 og hjelper blant annet til med vann, hygiene og sanitærforhold i områder som er rammet, i tillegg til pågående prosjekter innenfor seksuell og reproduktiv helse og kjønnsbasert vold og styrking av kvinner. For å forebygge og begrense ebolaepidemien jobber CARE med å spre informasjon og mobilisere lokalsamfunn i dette arbeidet. De humanitære operasjonene er utformet for å sikre en rask overgang mellom krise, gjenoppbygging og utvikling.

Se kun: Nyheter | Blogginnlegg

Finn oss på sosiale medier


Facebook icon  Twitter icon  Youtube icon  Instagram icon