Aktuelt / Mer effektiv nødhjelp med å gi penger direkte

Mer effektiv nødhjelp med å gi penger direkte

Det er ofte billigere, raskere og bedre for mennesker i nød å bli gitt penger direkte enn at det distribueres mat og pakker med forskjellige varer. I fjor nådde CARE mer enn to millioner mennesker med slik nødhjelp.
Tsungiriray Madziro fra Zimbabwe gjør sin månedlige handlerunde. Butikkinnehaver Viola Murambi bistår med den elektroniske betalingen, som blir gjort med penger gitt av CARE. Dermed kan Madziro skaffe familien nok mat selv om området hun bor i er rammet av tørke Foto: Cynthia R. Matonhodze /CARE.

Penger = verdighet

Etter naturkatastrofer eller i krigssituasjoner mister de som rammes ofte evnen til å forsørge seg selv og barna. Dette er ekstremt krevende. Da har man ingen andre muligheter enn å ta imot pakker med mat og varer – det blir ikke lenger mulig å selv velge det som trengs.

Kontanter gir frihet til å velge selv og mulighet til å oppfylle familiens viktigste behov. En studie gjort på syriske flyktninger i Jordan viser at kontantoverføringer kan ha positive effekter på likestilling, psykososial velvære og styrking av mennesker rammet av krise. En tredjedel svarte at det hadde forbedret deres mentale helse – de ble mindre stresset.

Bedre bruk av ressurser

95 prosent av humanitære midler blir brukt på mat, klær og andre varer som distribueres til mennesker i nød. Dette dekker de mest basale behovene, men det oppstår ofte et marked der slike varer selges videre for å tjene penger, gjerne langt under markedspris. I praksis betyr dette at man lettere sløser med svært knappe ressurser.

Samtidig er det mange utfordringer i et kriserammet område, som at det er liten tilgang på varer og markeder ikke fungerer. Derfor vurderer hjelpeorganisasjoner som CARE alltid situasjonen og tilpasser innsatsen etter menneskers behov. Teknologiske fremskritt har også gjort kontantoverføringer langt mer effektivt og trygt enn før, for eksempel ved at pengene blir satt inn på en mobilkonto.

Mer aktivitet i økonomien

Når mennesker får økonomisk evne til å kjøpe det man vil og trenger, skaper det også mer økonomisk aktivitet i området. Et eksempel: Det sørlige Afrika har opplevd den verste tørken på 35 år og om lag fire millioner mennesker i Zimbabwe har hatt for lite mat og penger til å møte sine grunnleggende behov. CARE har levert kontantoverføringer i området siden 2015. Clara Makasi, en lokal butikkinnehaver, sier: «Før kontantoverføringsprosjektet startet kunne en kasse med sukker bli stående i butikken i en måned. Nå omsettes varene mye raskere, fordi folk har penger å handle med».

Kort fortalt har kontantoverføringer en «multiplikatoreffekt» som styrker lokalt næringsliv, øker forbruk og noen ganger også skaper jobber som forbedrer hele lokalsamfunnet.

Penger er billigere

Kontantoverføringer skjer i stor grad digitalt, gjennom å putte penger på et kort eller å sende det via mobiltelefoner, og er derfor billigere enn mye annen nødhjelp. På grunn av logistikken som kreves i forbindelse med andre former for nødhjelp er dette ofte dyrere – varer må lagres, distribueres og transporteres. En studie gjennomført i fire forskjellige land (Ecuador, Niger, Uganda og Jemen) viste at 40.000 flere mennesker kunne fått hjelp hvis de hadde blitt gitt penger istedenfor mat.

Pengene går ikke til alkohol og sigaretter

Det er fristende å tenke at det er fort gjort å bruke «gratis penger» på nytelsesmidler som alkohol og sigaretter, men det er ikke realiteten. De som befinner seg i en situasjon der de trenger humanitær hjelp har som regel andre behov som er viktigere. En analyse av 30 studier på kontantoverføringsprogrammer, gjennomført av Verdensbanken, fant at en svært liten andel av pengene ble brukt på slike ting.

En undersøkelse gjort på unge menn i Liberia som mottok kontantoverføringer viste at fire prosent av pengene gikk til alkohol og sigaretter. Halvparten gikk til mat, leie og investeringer i forretningsvirksomhet, mens en femtedel ble brukt til sparing og nedbetaling av gjeld.

Løser ikke alt

Kontantbasert nødhjelp har vist seg som en svært effektiv metode for å hjelpe i humanitære kriser, som er grunnen til at regjeringen også vil satse på det fremover. Men noen forutsetninger må være på plass for at det skal fungere, blant annet at markeder og annen infrastruktur fungerer. Hvis folk ikke har tilgang på rent vann, gode sanitære forhold og helsetjenester kan ikke kontantoverføringer alene fylle behovene. Det hjelper heller ikke med penger hvis det ikke finnes varer å kjøpe. Derfor er det nødvendig med god planlegging og en blanding av forskjellige tiltak for å sørge for at mennesker i nød får den hjelpen de trenger.

 

Hva gjør CARE?

CARE jobber i mer enn 90 forskjellige land med mange forskjellige partnere. I dag inkluderer mer enn halvparten av våre programmer i landene kontantbasert hjelp, i både humanitære og mer langsiktige kontekster, i komplekse kriser og kontekster med kronisk fattigdom. I løpet av 2017 distribuerte CARE 224 millioner dollar i kontantbasert hjelp og nådde mer enn to millioner mennesker i noen av de største humanitære krisene, som Somalia, Jordan, Syria, Niger og Jemen. 

Se kun: Nyheter | Blogginnlegg

Finn oss på sosiale medier


Facebook icon  Twitter icon  Youtube icon  Instagram icon