Hvilke drømmer har de for fremtiden? Hva ønsker de å låne penger til? Har livene deres blitt bedre? Følg kvinnene gjennom oppstartsfasen av spare- og lånegruppen. Her møter du 4 av kvinnene vi skal følge:

Del artikkelen:

Fatima Hamadou Dibo (30)

Gift. Fem barn.

 - Vi dyrker hirse og sorghum selv, men det er ikke nok til at vi har nok å spise. Grønnsaker har vi ikke i det hele tatt og vi har ikke penger til å kjøpe heller. Jeg skulle ønske vi kunne dyrke grønnsaker i en liten parsell, men vi mangler alt fra vann til frø, gjødsel og plog til å kunne gjøre det, sier Fatima, som leder den nye spare- og lånegruppen.

- Når spare- og lånegruppen har nok penger til utlån, skal jeg låne 140 kroner. Pengene skal går til nøtter, så jeg kan lage peanøttolje som jeg selger på markedet i landsbyen.

Tre av barna hennes som er i skolealder går på skolen og de to minste skal begynne når de blir gamle nok. Fatima har aldri gått på skole og kan ikke lese og skrive selv, men hun ønsker at barna hennes skal lære det.

Oumou Osman Dibo (20)

Gift. Tre barn.

 - Jeg var 11 år gammel da jeg fikk mitt første barn, forteller Oumou med et smil. Hun er ung, men har vært voksen lenge allerede. Et av de tre barna går på skolen og hun vil at alle barna skal få den muligheten når de blir gamle nok. Den muligheten fikk hun ikke selv. Hun håper at hun kanskje kan lære å lese og skrive i spare- og lånegruppen.

- Jeg vil låne 90 kroner til å kjøpe røkt fisk som jeg kan selge videre på markedet i en annen landsby et stykke unna. 

Khadija Malik Dibo (18)

Gift. Ett barn.

- Mannen min driver en liten butikk i landsbyen der han selger hirse. Selv selger jeg appelsiner og mango. Men vi har ikke nok til å klare oss.

- Jeg har lyst il å låne 140 kroner fra gruppen for å kjøpe sukker og andre ingredienser til å bake kaker. Kakene skal jeg selge på markedet.

Awa Dibo (21)

Gift. To barn.

- Vi har ikke nok å spise. Jorda er for tørr og vi har ikke vann til å dyrke mer enn vi gjør nå, forteller Awa. Hun har en liten jordflekk der hun dyrker hirse, peanøtter og bønner.

Awa vil låne 140 kroner fra spare- og lånegruppen, så mye som hun er sikker på at hun vil greie å betale tilbake. Da skal hun kjøpe makaroni og lage materetter som hun vil selge på markedet 15 kilometer unna. Dit planlegger hun å gå til fots, fordi det er gratis. Transport med eselkjerre koster 70 øre.
Awa håper de to barna hennes begynner på skolen når de er gamle nok.

- Hvorfor er det så viktig for deg, spør vi.
- De i landsbyen som har gått på skolen får til så mye. De har prosjekter og klarer seg bra.
- Jeg er lei meg for at jeg ikke kan skrive og lese selv. Jeg håper at barna kan lære det en gang, dersom mannen min gir dem lov til å gå på skolen. Jeg har også lyst til å lære, sier hun.

 

Bli CARE-venn

Følg kvinnene i Kara Bara og invester i CAREs spare og lånegrupper

 

Relaterte artikler:

KARA BARA - Pengekisten i Mali

- Starter på null