- I dag skal jeg fortelle en historie om hva som kan skje dersom en av dere ikke klarer å betale tilbake det dere låner, sier landsbykoordinator N’faly Cissoko. Damene i Kara Bara lytter oppmerksomt til det han forteller. Det er på nytt møte i spare- og lånegruppen i Ouo Saré i Mali.

Del artikkelen:

Før Cissoko begynner historien har gruppeleder Fatouma Hamadou Dibo ønsket alle velkommen og sekretær Bintou har hatt opprop. Damene sitter på vevde matter i skyggen under et stort tre i utkanten av landsbyen. Rundt oss kryr det av nysgjerrige barn som titter fram bak hjørnene på de små leirhyttene folk i landsbyen bor i.

De som kommer for seint til møtet får bot, og vi titter litt forlegent ned i sanden når Fatouma ser strengt på oss. Kvinnene hadde allerede startet møtet da vi kom. – Det får gå for denne gangen, men neste gang må dere betale, smiler hun.

Utviklingen fortsetter

Kvinnene i Kara Bara har drevet spare- og lånegruppen sin i snart ni måneder. – Denne gruppen klarer seg veldig bra. De har allerede fått en viss erfaring, alle kvinnene har tatt opp lån som de er i ferd med å betale tilbake, og snart vil de være klare til å stå på egne bein, sier Cissoko.

Etter oppropet sies reglene høyt, slik at ingen skal glemme dem. Bintou leser høyt opp regelen hun har ansvar for å huske;”den som krangler på møtet må betale 250 franc (3,50 kroner)”.

Det er en relativt stor sum for kvinnene, men det er likevel ikke mye penger, heller ikke i Mali. I landsbyen får man kjøpt rundt 100 gram med makaroni for den summen. Kvinnene sparer også 14 øre til sosialkassen, som skal brukes i krisesituasjoner.

- Den som kommer for sent, må betale 25 franc, sier Tiené Dibo og holder opp sitt plastdekkede tall, nummer 7. - Den som er fraværende uten å melde i fra, må betale 50 franc, sier Khadidia Malik Dibo, nummer 31. Alle nikker og kommer med samtykkende ”mm”.

Et par av kvinnene kniser litt og forteller at de allerede har vært nødt til å betale bøter fordi de pratet i munnen på leder Fatouma. Her er det lite rom for slingringsmonn.

Aktuelle problemstillinger

- Historien handler om Kadidia, som er medlem av samme type gruppe som dere, fortsetter Cissoko.

- Hun har lånt 10.000 franc (128 kroner) av gruppen og får tre uker på å betale tilbake. I mellomtiden har det vært bryllup i familien og hun ga noe av pengene til det. Nå kan hun ikke betale tilbake.

Kvinnene ser på hverandre og nikker anerkjennende. Alle har tenkt på at de kan havne i samme situasjon.

- En dag går Kadidia for å hente vann og hører at to av kvinnene i gruppa snakker om at hun ikke har betalt. De gjør narr av henne. Kadidia blir lei seg. Hun låner penger av noen utenforstående og betaler tilbake til gruppen. Samtidig bestemmer hun seg for å slutte.

Hva synes dere om dette, spør Cissoko damene under treet.

Status mai 2009

Medlemmer: 34
Oppspart (kroner): 75,-
Lånt ut: 0,-
Forsikringsfond: 14,-

Status september 2009

Medlemmer: 39
Oppspart (kroner): 1.200,-
Lånt ut: 430,-
Forsikringsfond: 142,-

Status november 2009

Medlemmer: 41
Oppspart (kroner): 1.126,-
Lånt ut: 768,-
Forsikringsfond: 175,-

Status mars 2010

Medlemmer: 39
Oppspart (kroner): 1.452,-
Lånt ut: 520,-
Forsikringsfond: 240,-

- Vi har en regel om at ingen prater om det som skjer i gruppen til de som ikke er med her, sier leder Fatouma. Den som bryter taushetsplikten må betale straffegebyr.

- Før hun sluttet i gruppa burde hun sagt fra til lederen hvorfor hun ikke kunne betale. Kanskje de kunne blitt enige om en ordning, foreslår en annen kvinne.

- Hva synes dere kvinnen skal gjøre?, lurer Cissoko.

- Hun burde ha delt opp pengene hun lånte. På den måten kunne hun brukt noe til bryllupet, og gjort forretninger med resten. Da hadde hun kanskje tjent nok til å betale tilbake også, mener Yassoun Dibo. Hun får applaus fra de andre i gruppen.  

Planen nå er at kvinnene skal bruke litt tid på å tenke over det de har snakket om, forklarer Cissoko. – Dette er noe som kan hende i alle spare- og lånegrupper. Det er viktig at kvinnene har tenkt over hvordan de vil reagere dersom noen ikke klarer å betale tilbake, at de skjønner hvorfor det skjer og hvordan de kan løse det, sier han.

Økonomisk framgang

Selv om sparekassen ikke kommer fram i dag (den bruker de bare hver søndag), henter Bintou fram regnskapsboken for å gi oss den ferskeste oppdateringen. Det er nå 41 medlemmer i Kara Bara, og de har 960 oppsparte kroner i sparekassen.

Alle kvinnene har tatt opp små lån og til sammen har man lånt ut 768 kroner. I forsikringskassen ligger det 175 kroner og i tillegg har de fått inn 166 kroner i renter.

Aktivitetene kvinnene driver med varierer, men de fleste kjøper korn som de selger videre, eller lager mat som de selger i landsbyen og på de nærmeste markedene.

- Jeg lager makaroniretter og selger dem til folk her i landsbyen, forteller Yassoun Dibo.

I mars da Kara Bara nettopp var startet og vi besøkte gruppen for første gang, var det nettopp det 22-åringen sa hun ville gjøre med pengene hun lånte. Nå er hun godt i gang med å spare det hun tjener så hun kan gi ungene skolegang når de blir gamle nok.

- Du har fulgt planen din og lyktes med det. Godt jobba, sier vi. Yassoun smiler fornøyd.

Kadidia Malik Dibo har valgt en annen måte å tjene penger på. I løpet av 38 uker har hun spart om lag 30 kroner og tatt opp et lån på 63 kroner.

- Jeg går til markedet og kjøper klær til barn. Så tar jeg dem med tilbake hit og selger dem videre i landsbyen, forteller hun. Det nærmeste markedet ligger sju kilometer unna.

Ønsker seg en mølle

Kvinnene i Ouo Saré bruker mye tid på matlaging, enten til sin egen familie eller til forretningene i spare- og lånegruppen. Deres høyeste ønske nå er å få tak i nok vann og til slutt klare å få på plass ei mølle i landsbyen.

Vann er en mangelvare i det ørkenlignende området kvinnene bor i. Landsbyen ligger på Dogon-platået i Mali, omringet av sand, stein og busker. Hver dag går kvinnene til sammen 8 km for å hente vann.

- Ei mølle kunne spart oss for mye arbeid. Da kan den lage melet vi trenger og vi kan bruke tiden vår på andre ting, forteller Hawa Hamadoun Dibo.

De andre kvinnene nikker og er enige. Mølla er den store ønskedrømmen, men kvinnene er ikke i tvil om at det er mulig å få det til.

- Vi har allerede fått det mye bedre, takket være spare- og lånegruppen. Alle medlemmene er i gang med sine forretninger og vi har mer penger til mat, medisiner og andre ting vi trenger. En gang i framtiden skal vi få på plass en mølle også, tror Kara Bara-leder Fatouma Hamadou Dibo.

 

Bli CARE-venn

Følg kvinnene i Kara Bara og invester i CAREs spare og lånegrupper

 

Relaterte artikler:

Se hva kvinnene har fått til så langt

Møt kvinnene i Kara Bara

KARA BARA - Pengekisten i Mali

- Starter på null