Mye har skjedd i den maliske landsbyen Ouo Saré siden kvinnene i spare- og lånegruppen Kara Bara la de første myntene i sparekassen.
- Sere, msere. Yapo!
Dogonmusikk og store smil hilser oss velkommen til møtet i spare- og lånegruppen Kara Bara. De 39 kvinnene har nå holdt sammen i 93 uker. To år med felles erfaringer, drømmer, noen ganger skuffelser, men alltid håp.
Hva har skjedd i kvinnenes liv i løpet av disse to årene? Spørsmålet har nesten ikke forlatt leppene før svarene kommer fra alle kanter. Mest opptatt er de av kunnskapen de har tilegnet seg.
- Vi har hatt opplæring i ernæring, og forebygging av ulike sykdommer på husdyr. - Vi har lært nye ting om kosthold, og hvordan vi kan lage bedre mel basert på lokale råvarer.
Økt deltakelse
Hver uke møtes de 39 medlemmene og sparer penger, betaler tilbake lån, prater og diskuterer. Etter råd og veiledning fra CAREs ansatte har de lært å investere pengene de låner, og få fortjeneste på aktivitetene de har satt i gang. Mange lager mat som de selger til dagarbeiderne, andre avler opp små husdyr eller vever tepper. Gruppen har også etablert et kornlager der medlemmene kan få kjøpt korn for en billig penge når prisene på markedene går opp.
At kvinnene har fått bedre inntekter, mer kunnskap og selvtillit merkes også godt i landsbyen Ouo Saré. Kara Baras medlemmer deltar mer aktivt i alle deler av familielivet og i samfunnslivet ellers. Mennene har begynt å lytte og være interessert i initiativene kvinnene viser.
Med stolthet forteller kvinnene at Mariam Alaye, ett av medlemmene i gruppen, er valgt inn i kommunens administrerende helsekomité. Da vi spør om noen av de andre kvinnene kan tenke seg å følge hennes eksempel, rekker nesten alle opp hånden. Hawa Dibo er en av dem. - Ja, for barna mine sin skyld, smiler hun, og viser frem den yngste sønnen.
For et annet samfunn kan dette virke lite, men i Dogon-regionen er det bare fem-seks år siden kvinnene ikke fikk gå ut av hjemmene sine. Etter at en kvinne giftet seg, var det utenkelig at hun skulle ha venninner på besøk.
Vil lære å lese
Nå når vingene er i ferd med å folde seg ut for Kara Bara, nå når barna endelig får formell skolegang, ønsker også kvinnene i spare- og lånegruppen å lære seg å lese og skrive. Det spiller liten rolle hvor de får undervisningen, enten det er på skolen, i byen eller hjemme i landsbyen under treet der gruppen pleier å møtes. Det viktige er at de får den, mener kvinnene.
- For det 45 dagers kurset vi har hatt så langt, er ikke nok, fastslår Binta Dibo, og får applaus fra sine medsøstre i Kara Bara.