Noen drømmer om en symaskin, andre om en grønnsaksparsell. Målet for alle er å ha nok mat.
Tørketiden har begynt i Mali når vi er på besøk i mars. Likevel faller det et lett regn over landsbyen Ouo Saré. Det kjennes som om regnet fordamper i heten. Det er 45 grader i skyggen under det store treet utenfor huset til Fatima Hamadou Dibo der 34 unge kvinner sitter samlet. Fatima Dibo leder den nå tre uker gamle spare- og lånegruppa i landsbyen, de kaller den ”Pengekisten” eller "Kara bara" på lokalspråket.
De unge kvinnene i Ouo Saré øst i Mali er i godt selskap. Over 100.000 maliske kvinner er nå med i spare- og lånegrupper startet av CARE.
Det overordnede målet er å gi de fattige kvinnene en mulighet, slik at de kan få endene til å møtes for seg selv og sine familier. Drømmen er å få dekket behovet for mat og at alle barna skal få gå på skole. Og veien mot målet begynner i den trehvite sparekassen som ligger på bakken, trygt forvart mellom føttene til kasserer Binta Omar Dibo.
Organiseringen er i gang
Bare to av de 34 kvinnene i gruppa kan lese og skrive. Selv i forhold til det lave alfabetiseringsnivået til Mali, under 40 prosent for kvinner, er det ekstremt lavt. Manglende utdanning betyr imidlertid ikke at kvinnene ikke allerede er godt organisert. Ansvar for nøklene til de tre låsene på sparekassen er fordelt og sparekassen er plassert hos en fjerde kvinne. I tillegg til lederen, er sekretær og regnskapsansvarlige utpekt. Gruppa er i gang med å bli enige om reglementet til den nye gruppa. Hittil har de seks regler som blir ivaretatt av like mange kvinner, én regel hver. Alle i gruppa har fått utdelt et tall som forteller hvilket nummer i gruppa de har, på denne måten lærer de også å telle.
- Vi kan ikke skrive, men vi husker reglene likevel. Vi skriver det i hodet, sier kvinnene.
Strenge ordensregler
Det er strengt i ”Pengekisten”. Den som bryter ordensreglene må rett og slett betale bøter. Og pengene de går rett i sparekassen.
Binta Malik Dibo leser høyt opp regelen hun har ansvar for å huske;”den som krangler på møtet må betale 250 franc (3,50 kroner)”.
Det er en relativt stor sum for kvinnene, som har bestemt seg for å spare 70 øre i uka. Det er likevel ikke mye penger, heller ikke i Mali. I landsbyen får man kjøpt rundt 100 gram med makaroni for den summen. Kvinnene sparer også 14 øre til sosialkassen, som skal brukes i krisesituasjoner.
- Den som kommer for sent, må betale 25 franc, sier Tené Dibo og holder opp sitt plastdekkede tall, nummer 7.
- Den som er fraværende uten å melde i fra, må betale 50 franc, sier Khadija Malik Dibo, nummer 31.
Alle nikker og kommer med samtykkende ”mm”.
Småhandel
Hittil har den unge gruppa spart 75 kroner i sparekassen, 14 kroner i sosialfondet og betalt 7 kroner i bøter. Ennå har de ikke nok til å låne ut, men planen er å begynne med utlån om fem uker – altså når gruppa har eksistert i to måneder. Ingen av kvinnene vi snakker med sier de vil låne mer enn 140 kroner. Dette er sum de kan betale tilbake med 5 prosent rente. De fleste av kvinnene vil bruke pengene de låner til å drive småhandel. Noen vil kjøpe peanøtter og selge dem på markedet, andre vil lage olje av nøttene først. En vil kjøpe stoff for å sy klær og selge. Andre igjen skal kjøpe erter eller sukker. Overskuddet fra handelen går til mat, klær og helsetjenester. Som igjen vil gi familien et bedre liv.
Vi har ikke skole
Med på ”Pengekistens” foreløpige tredje møte er maliske Abdulaye Touré. Han er senior programkoordinator i CARE Mali. Gruppeleder Fatima Dibo vil gjerne stille utsendingen fra hovedkontoret i hovedstaden Bamako noen spørsmål på vegne av gruppa.
- Vi har ikke skole i landsbyen og vi ønsker oss en brønn inne i landsbyen. Hva skal vi gjøre, spør Dibo.
- Jeg kan ikke love dere at CARE skal bygge noe, svarer Touré.
- Jeg råder dere til å henvende dere til ordføreren og ber om at de bygger skole og brønn. Vi skal hjelpe dere med kontakten med myndighetene, lover Touré.
Fatima Dibo og de andre i gruppa nikker.
Sterkere sammen
De blir nok ikke rike, kvinnene i ”Pengekisten”. Men erfaringen fra andre spare- og lånegrupper i Mali tyder på de om kort tid vil være langt mindre fattige og kunne leve et sunnere liv med mer og bedre mat. Og alt dette får de til med ene midler. CARE gir kvinnene kunnskap, ikke penger.
Gjennom deltakelse i spare- og lånegruppa får kvinnene også viktig organisasjonserfaring. De lærer om hvilke rettigheter de har. De snakker om sine behov. Sammen er de sterkere, sammen kan de stille krav, sammen kan de sørge for at de får sine rettigheter oppfylt. Og alt det begynner med den trehvite boksen med de tre låsene.
Bli CARE-venn
Følg kvinnene i Kara Bara og invester i CAREs spare og lånegrupper
Relaterte artikler:
Møt kvinnene i Kara Bara
- Starter på null