I over to år har vi fulgt kvinnene i spare- og lånegruppen Kara Bara i landsbyen Ouo Saré øst i Mali. Før vi sier farvel for denne gang, spør vi hvordan kvinnene selv vil oppsummere tiden som har gått siden de samlet seg rundt sparekassen for første gang.
Spare- og lånegruppen Kara Bara, som betyr “pengekisten”, ble etablert i begynnelsen av 2009. De første månedene var CAREs landsbykoordinator N’Faly Sisoko, som selv er fra Ouo Saré, med på møtene og lærte kvinnene hvordan de skulle drive gruppen. Nå, to år senere, er Kara Bara selvgående.
Da vi spør kvinnene om hva gruppen har betydd for dem, ser de nesten forbauset på oss. Kan vi ikke se selv at alt er annerledes?
- Vi vet nesten ikke hvor vi skal begynne. Det er så mye som har skjedd. Vi har alle etablert små bedrifter og vi tjener nok til å forsørge familiene våre, forteller flere av kvinnene i kor.
Sterkt samhold
Ved tidligere besøk har vi ofte intervjuet damene hver for seg. Da vi spør om dette denne gangen, ler de i gruppen, og sier at dette ikke lenger er nødvendig.
- Nei, nå trenger vi ikke det. Tidligere turte vi ikke å snakke så mye når alle hørte på. Vi var sjenerte overfor hverandre. Nå er det ingenting vi ikke kan diskutere felles i gruppen, forklarer en av kvinnene.
Det er ikke så rart at de var litt sjenerte i starten. De færreste har gått på skole, og de var uvante med å møte forsamlinger utenfor familien. Særlig gjaldt dette Batouma Menta Sangaré. Hun er en såkalt griot, en slags lokal historiker, som bruker sang som formidlingsform. Griotene tilhører gjerne bestemte slekter og har tradisjonelt lav status i landsbyene.
- Jeg var tilbakeholden og ventet lenge med å bli med i spare- og lånegruppen, men det burde jeg ikke ha vært. Hva skal jeg si? For første gang kan mennesker fra min slekt delta i ulike aktiviteter på lik linje med alle andre, forteller Batouma stolt.
Samholdet i gruppen er sterkt, og kvinnene gleder seg til de ukentlige møtene. De forteller mer enn gjerne om alt de har lært.
- Alle tjener vi nå penger, forteller Oumou Dibo. - Jeg har lært om å forvalte ressurser, om regnskapsføring og om å oppnå fortjeneste gjennom handel. Det har gitt meg mot og trygghet til å starte min egen handel med ris. I fjor hadde vi en liten kornbank som ga oss 100 % profitt. Flere andre spare- og lånegrupper i området har begynt med det samme, etter at de så vår suksess!
Som ringer i vannet
Store forandringer har altså skjedd i livene til kvinnene i Kara Bara. Men gruppen har også hatt mye å si for andre i landsbyen. Ringvirkningene har bredt seg i familiene og lokalsamfunnet. Barna deres får skolegangen de selv aldri fikk. Mennene i landsbyen gir kvinnene langt større anerkjennelse enn tidligere.
Grioten Sangaré hyller spare- og lånegruppen sin med sang:
Kara Bara, etter at du ble til,
har jeg glemt hva det betyr å sulte,
jeg har glemt hva ensomhet er,
jeg har oppdaget hva det betyr å bli satt pris på,
jeg har lært meg å være sammen med andre,
og jeg synger nå av glede.
Forbli som du er, Kara Bara,
vær hos oss, og vi skal være hos deg.
Vår fremtid er sammen med deg!