Selv om Shakria hadde mistet fire barn mens hun var gravid, nektet familien henne å snakke med CAREs helsearbeider. Først da ektemannen var overbevist, fikk Shakria behandling og kunne føde trygt.
I utkanten av hovedstaden Kabul og langt fra alle former for offentlige tjenester, ligger den afghanske landsbyen Qala-e-Fatoh. Etter mange års konflikt og krig er landsbyen ødelagt og huser noen av de mest sårbare innbyggerne i hovedstadsområdet.
Her bor Shakria (18), sammen med ektemannen, svigerforeldrene og fem andre familiemedlemmer. Men å bo trangt i et overbefolket hus er ingen kunst nå som hun har fått et friskt barn.
Den unge jenta stråler når hun snakker om barnet sitt, selv om hun fortsatt husker de tunge stundene hun hadde under tidligere graviditeter.
- Jeg mistet fire barn før de rakk å bli født, forteller Shakria mens hun tørker vekk noen tårer.
– Da Uzra, en av CAREs lokale lærere, kom på døren vår for et år siden, nektet svigermor meg å snakke med henne. Men jeg takker Gud hverdag for at Uzra var sta og påståelig nok til å komme tilbake hit igjen og igjen.
Forbudt å snakke med fremmede
Afghanistan er et av landene i verden med høyest dødelighet for både mødre og barn. Mange bor langt fra helseinstitusjoner og vet ikke en gang at det finnes noen som kan hjelpe dem hvis de får problemer i svangerskapet.
I den tradisjonelle afghanske kulturen er det ikke akseptert at familier snakker med fremmede om problemer som har med graviditet å gjøre. Så Uzra og kollegaene hennes møter ofte motstand på samme måte som de gjorde i Shakrias familie.
Les mer om CAREs arbeid mot mødredødelighet
Uzra jobber i CAREs OMID-prosjekt (Opportunities for Mother and Infant Development). Omid betyr ”håp” på det lokale språket.
Uzra går fra dør til dør for å besøke 180 husholdninger hver måned og gi dem opplæring og undervisning om seksuell og reproduktiv helse, og hjelpe afghanske kvinner og mødre med å få tilgang til de riktige helsetjenestene.
Spontanaborterte fire ganger
Et år tidligere døde Shakrias svigersøster under fødselen og Shakria selv spontanaborterte flere ganger. Til tross for dette fikk ikke Shakria og de andre kvinnene i familien lov til å søke hjelp hos en doktor eller helsearbeider.
Mennene mente det ikke var behov for ekstern hjelp ettersom forfedrene deres aldri hadde trengt fremmede til å hjelpe sine kvinner.
Uzra jobbet med de lokale lederne for å nærme seg Shakrias familie. Lederne klarte å overbevise Shakrias ektemann om å snakke med Uzra.
Hun fikk ham til å innrømme at han ikke hadde lyst til å miste kona si på samme måte som han hadde mistet søsteren og ga Shakria tillatelse til å snakke med CARE-arbeideren.
Behandling og opplæring
Uzra ga Shakria en henvisning til lege, som fant ut at Shakria hadde toksoplasmose – en parasittinfeksjon som er enkel å behandle med riktig medisin.
- Legen rådet meg til å vente et halvt år før jeg forsøkte å bli gravid igjen. Da den tiden var gått og jeg ble gravid, fikk jeg regelmessige besøk av Uzra. Hun lærte meg hva jeg skulle gjøre for å øke sjansen for et vellykket svangerskap, forteller Shakria.
Frisk sønn
Informasjonen og oppfølgingen Shakria fikk, gjorde at hun for første gang klarte å gjennomføre hele svangerskapet. I dag har hun og mannen en velskapt og fin liten sønn som får mye oppmerksomhet fra familien sin.
Faren hans er stolt av å ha et sunt og friskt barn og alle er glade for at Uzra ikke ga opp å mase på dem da Shakria behøvde hjelp.
Fakta om mødredødelighet
Les også: Gravid som 11-åring