Aktuelt / Overlevelse, usikkerhet og håp

En historie om overlevelse, usikkerhet og håp

Aminata mistet nesten hele familien i jordskredet i Sierra Leone. Les hennes historie her.
Foto: Jemm Canoy/CARE

Av Jemm Canoy, CARE Sierra Leone

Det hadde regnet i flere dager da det var natt i Freetown, Sierra Leone, 14. august. Plutselig rev vannet med seg jorden i et skred som skylte over husene til dem som bodde langs eleven. Om lag 500 mennesker er funnet døde, og mange flere er savnet. Omkomne blir fremdeles gravet ut av gjørmen.

CARE i Sierra Leone satte i gang hjelpearbeidet bare timer etter at katastrofen skjedde. Overlevende fikk mat, tepper, såpe og annet man trenger når man har mistet hjemmet.

18 år gamle Aminata var en av de første som kom til CAREs distribusjonssenter. Fordi hun så ut som en ung jente ble hun spurt om hun var kommet på vegne av eldre familiemedlemmer. Aminata kjempet for å holde tilbake tårene, og før hun fikk sagt et ord hadde øynene hennes fortalt en hjerteskjærende historie.

De rasende vannmassene hadde kastet henne rundt som et skjørt stykke papir. Hun var den eneste i familien som hadde overlevd.

Hun anstrengte seg synlig for å holde følelsene tilbake idet hun plukket med seg tingene fra CARE. Jeg tenkte at hun så dette som sitt eneste valg: Hun var alene nå, og måtte være sterk. Men til slutt tok følelsene overhånd. Hun hold hendene foran ansiktet for å skjule smerten og mumlet igjen og igjen: «Jeg har mistet familien min». En kraftig klem var alt jeg kunne gi henne, og i bakhodet dukket spørsmålet opp: Hvor mange som Aminata er det der ute?

De neste dagene fortsatte CARE å distribuere nødhjelp forskjellige steder, og én dag dukket Aminata opp igjen. Overrasket spurte jeg henne hvordan hun visste at vi var her. Hun smilte og sa at hun hadde sett oss på veien og ville komme for å si takk for hjelpen. Jeg viste henne til noen murblokker vi kunne sitte på, og hun haltet etter meg. Hun tok av seg teppet som hun hadde fått noen dager tidligere, for at vi skulle sitte på det. 

Mens vi satt der sammen la jeg merke til at hun tok seg til brystet når hun snakket eller hostet. Jeg spurte hvorfor hun gjorde det, og hun viste meg at hun hadde åpne sår flere steder på kroppen. Jeg skjønte da hvorfor hun hadde haltet. Hun trosset smertene for å hjelpe faren – som hun heldigvis hadde funnet igjen i live – å gjenoppbygge hjemmet og levebrødet. Hun hadde ingen penger til å få en lege til å se på sårene sine.

Før 14. august hadde familien på 21, deriblant Aminatas fem brødre og to søstre, bodd i et toroms hus ved elvebredden. «Det var en kald natt, og alle sov», fortalte hun. «Uten forvarsel ble jeg dratt med vannet ut i mørket. Det skjedde altfor fort.» Hun husket at hun var blitt truffet av harde ting i vannet. Hun hadde holdt seg fast til en stor gren i flere timer inntil det var blitt lyst og en redningsarbeider hadde dratt henne ut av vannet.

«Nå bor jeg med en venn», fortalte hun, og ropte på vennen, 15 år gamle Marie. Marie fortalte at hun hadde sett Aminata gå rundt i området, de hadde snakket om det som hadde skjedd, og hun tok med seg Aminata hjem for å bo med familien sin.

Sammen, som hjelpearbeidere og medmennesker, kan vi endre liv. Vi kan sørge for at mennesker som Aminata kan fortsette livet livet. Hun vil trenge psykologisk støtte, legehjelp, et sted å bo og utdanning.

 

 

Amina bor nå med venninnen sin. Foto: Jemm Canoy/CARE

Flere måter å bidra på


Her er vi


Vi er til stede i 94 land, mens CARE Norge har et
spesielt ansvar for 9.

DR Kongo | Myanmar | Tanzania | Rwanda | Burundi | Niger | Mali | Afghanistan | Syria

Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker

Finn oss på sosiale medier


Facebook icon  Twitter icon  Youtube icon  Instagram icon