Aktuelt / Seks ting du må vite om sultkatastrofen på Afrikas horn

Seks ting du må vite om sultkatastrofen på Afrikas horn

Landene Etiopia, Kenya og Somalia på Afrikas horn opplever en alvorlig tørkeperiode. Familier har akutt behov for mat og vann.
somalia.jpg
Foto: CARE International

I enkelte områder av Somalia ligger dyrekadaver strødd langs veier og rundt bosettinger. Familier har akutt behov for mat og vann. «Dette er ingen vanlig tørke. Dette er det verste jeg har opplevd i Sool-regionen siden 1974» forteller en 85 år gammel mann til CARE.

Dead livestock scattered on the road near Shimbiraale village of Sanaag region Photos of CARE International Somalia/Somaliland emergency program interventions to support the drought affected communities in Sanaag and Awdal regions of Somaliland.Photo_Cambe_Jan 2017

Hva er forskjellen på sultkatastrofe og hungersnød?

Hungersnød er verst tenkelig scenario på en femtrinnsskala som måler matsikkerhet. Hungersnød betyr ifølge FN at underernæring blant barn under fem år overstiger 30 prosent og at det i gjennomsnitt dør to personer per 10.000 per dag. Men vi må ikke vente med å handle til en hungersnød blir erklært. Nivå tre omtales allerede som en krise og innebærer at mennesker må gå sultne til sengs hver kveld.

Hvorfor er matkriser på Afrikas horn gjentagende?

Tørke er egentlig en del av sesongen for menneskene på Afrikas horn. Livet til bøndene er tilpasset sykluser av regn og tørre perioder. Men når regnet svikter i lengre og lengre perioder, blir husdyrbesetninger og avlinger redusert. Mat- og vannprisene stiger kraftig mens folk tjener mindre ved å måtte selge utmagrede sauer, geiter eller kameler. Befolkningen her opplever de virkelige konsekvensene av klimaendringene og værfenomener som El Niño og La Niña. Regntider blir kortere og sjeldnere og beitemarker blir til ørken. Å overleve blir stadig vanskeligere. Matmangel og matvarekriser blir mer vanlig, og folks evne til å klare seg selv minsker og utløser alvorlig sult.  

Når var det sist hungersnød på Afrikas Horn?

I juli 2011 ble det erklært hungersnød i Bakool og nedre Shabelle, to områder i sørlige Somalia.  Verden fulgte med i skrekk når nesten 260.000 somaliere sultet i hjel. Somalia, Etiopia, Djibouti og Kenya opplevde den verste tørken på 60 år og mer enn ti millioner mennesker hadde behov for livreddende nødhjelp over hele regionen.

Hva må gjøres for å forhindre en sultkatastrofe?

Med politisk vilje og midler er det mulig å forebygge sultkatastrofer. Siden hungersnøden i Somalia i 2011, har varslingssystemer blitt styrket og det blir satset på å gjøre regionen mer motstandsdyktig slik at folk kan takle tilbakevendende tørke bedre. Men det er fortsatt et umiddelbart behov for å skaffe nok penger til å bistå i matkriser som fortsatt er i et tidlig stadium. Slik hindrer man at flere hundretusen barn vil komme til å lide av feil- og underernæring. Når pengedonasjoner begynte å strømme inn i 2011 som en følge av stor medieoppmerksomhet, var det allerede for sent for mange kvinner, menn og barn.

Hva er dagens situasjon?

I Etiopia, Kenya og Somalia er det over 15 millioner mennesker som er rammet av tørken. Nesten 680 000 gravide kvinner og ammende mødre har behov for akutt hjelp. Underernæring under svangerskap og i de to første årene av et barns liv kan gi varig innvirkning på barnets fremtidige helse og utvikling. I deler av Somalia har familier fortalt CARE at de må bruke mer enn halvparten av inntektene sine på vann. På én dag har husholdningene bare tre liter vann per person som skal dekke drikke, vasking og matlaging. De fleste av de vi har snakket med har mistet mer enn halvparten av husdyrene sine. Før tørken kunne en familie selge geiter for 70 dollar, mens de nå er nødt til å selge dem for kun 15. I noen områder har prisen for et fat vann steget med 400 prosent, fra 2 til 10 dollar. I enkelte områder av Somalia er det også svært vanskelig for hjelpearbeidere å nå mennesker i nød på grunn av ustabilitet og trusler fra væpnede grupper.

Hvem er hardest rammet?

Kvinner og jenter blir rammet hardest av matkriser. Når familier må stå over måltider og kun spiser én gang om dagen, er det oftest kvinner og jenter som får spise sist og minst. I Somalia er kvinner og jenter ansvarlig for å gjete små husdyr og hente vann. Når det blir færre og færre vannpunkter, må de reise i gjennomsnitt 50 kilometer for å lete etter vann, sammenlignet med to kilometer før den nåværende tørken. Når de må reise lange avstander alene, blir de også satt i fare for angrep og overgrep. De fleste husholdninger har sluttet å sende barna sine på skolen fordi de ikke lenger har råd til utdanning og trenger barnas hjelp for å hente vann.

 

 

Flere måter å bidra på


Her er vi


Vi er til stede i 90 land, mens CARE Norge har et
spesielt ansvar for 12.

Serbia | DR Kongo | Myanmar | Uganda | Tanzania | Rwanda | Burundi | Niger | Mali | Nepal | Afghanistan | Bosnia

Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker

Vårt arbeid gir resultater


275 kr

er summen det koster for at en kvinne
skal bli med i en spare- og lånegruppe.

65 millioner

mennesker fikk hjelp av oss i 2015.

92 prosent

av alle innsamlede midler går til de som trenger det.

Finn oss på sosiale medier


Facebook icon  Twitter icon  Youtube icon  Instagram icon