Aktuelt / "Jeg har alltid visst at det var galt"

"Jeg har alltid visst at det var galt"

Uten bedøvelse holdt de kvinnelige familiemedlemmene ti-åringen Hanua Noura fast mens mormoren skar av alt med en kniv.
halimahassan002.jpg
Halima Hassan er fra Gabilye i Somaliland og er offer for kjønnslemlestelse. Selv om inngrepet skjedde for flere tiår siden har hun fortsatt store smerter.

Støtt vårt arbeid for kvinners rettigheter her.

Uten bedøvelse holdt de kvinnelige familiemedlemmene ti-åringen Hanua Noura fast mens mormoren skar av alt med en kniv og lukket det blødende såret med hjemmelagde nagler. Hun er bare én av rundt 200 millioner kvinner og jenter som er blitt utsatt for kjønnslemlestelse.

Spesielt er kvinner som er født i afrikanske land nord for ekvator, utsatt. På Afrikas Horn er nesten hver eneste kvinne «omskåret», som det feilaktig blir kalt. Her er den verste metoden svært utbredt. Det vil si at både klitoris og de indre og ytre kjønnsleppene blir skåret bort. Etter det syr man sammen alt, med unntak av en liten åpning for urin og menstruasjonsblod. Det antas at rundt 92-98 prosent av alle kvinnene i regionen har gjennomgått kjønnslemlestelse da de var mellom fem og ti år gamle.

«Jeg bare gråt»

Edna Adan som er gründer av Edna Adan Hospital i Hargeisa, den nest største byen i Somalia, er fortsatt tydelig oppskaket når hun snakker om sitt verste møte med kjønnslemlestelse. Hun forteller om da en elleve år gammel jente med Downs syndrom kom til sykehuset med sine foreldre. Jenta hadde blitt «omskåret» om morgenen og etter tolv timer ble hun sendt på sykehus.

– De hadde skåret bort alt. Jeg har sett mange ulykker i mitt liv, trafikkulykker, krigsskader – men jeg bare gråt. Stakkars jente. De hadde hakket bort alt inn til benet. Vi kunne ikke finne en liten flik å sy i. Urinrøret var skadet, kjønnsleppene var borte. Sannsynligvis hadde barnet kjempet imot og mormoren, som skulle ordne opp, hadde deretter kuttet bort alt som et rått stykke kjøtt, sier hun.

Når Edna Adan forteller, er hennes smerte og sinne fremdeles tydelig.

– Det tok timer før vi fikk stoppet blødningene. Da jeg kom ut av operasjonssalen spurte jeg moren hvordan de kunne gjøre noe slikt. Hun svarte at de bare ville «gjøre henne ren». Det gjorde meg så opprørt. Et barn med Downs syndrom er så rent og uskyldig som Gud har skapt det. Hva er det man ønsker å «gjøre rent»? spør hun.

79-år gamle Adan, som var gift med den tidligere somaliske statsministeren Mohamed Haji Ibrahim Egal, har kjempet mot kjønnslemlestelse i sitt land i over 40 år. Hun har funnet sitt kall. Sykehuset har hun selv bygget opp, og i 2002 ble det innviet. Hun brukte pensjonen sin som startkapital og drevet videre ved hjelp av donasjoner.

Skarpe pigger

Sammen med CARE-ansatt Hodan Elmi, besøkte den tyske journalisten Arndt Peltner ofre for kjønnslemlestelse fra Hargeisa i Somaliland. Bildet viser torner som er brukt for å skjære de unge jentene.

Kjønnslemlestelse blir opprettholdt av mange kompliserte sosiokulturelle grunner. Også økonomi er en faktor. Kamila Noura er kjent som en av kvinnene som utfører såkalte «omskjæringer» i Gabilye, en landsby som ligger omtrent en times biltur vestover fra Hargeisa. Noen utdannelse har hun aldri fått. Teknikken har hun lært seg gjennom å se på, forteller hun. Hva er det som egentlig kreves for å utføre dette inngrepet?

– Bare et barberblad, mener hun.  

Mye kommer an på familiens ønsker, hva slags «omskjæring» som skal utføres. For det meste går det i en metode hvor man til og med bruker skarpe nagler som Noura selv sliper, for å «forsegle» jentene ved slutten av inngrepet. Vanligvis er det de kvinnelige familiemedlemmene som holder fast ofrene under prosedyren. Kamila Noura får mellom 5 og 20 dollar for arbeidet.

– Det er jobben min, sier hun. Mannen min er død og det er den eneste inntekten jeg har for å forsørge familien min.

Ved siden av henne sitter Halima Hassan og Hawia Abdullah, begge over 50 år. De forteller om tiden da de selv ble omskåret. Begge husker dagen som om det var i går. Halima forteller at hun fortsatt kan kjenne naglene som stakk henne på innsiden av lårene. Og så er det de langsiktige komplikasjonene: Fortsatt må hun kjempe mot infeksjoner som angriper kroppen hennes på nytt og på nytt, og hvert toalettbesøk er en pine.

– Før bryllupsnatten min måtte jeg «åpnes». Så igjen da jeg skulle føde barna mine. Smerten går aldri over, og det er derfor jeg engasjerer meg mot dette i dag.

De to kvinnene nikker bekreftende til hverandre. De kjemper mot kjønnslemlestelse i Gabilye, og oppfatningen om at kjønnslemlestelse er forankret i Koranen. Det er ikke tilfelle - og det er dette aktivistene i Somaliland prøver å formidle. 

Trodde det sto i Koranen

Sjeik Ahmed Abdi Horre og Jama Abdullahi er to av de religiøse og tradisjonelle lederne i Somaliland som prøver å endre dagens situasjon. Sjeiken forteller at han tidligere var overbevist om at Koranen krever at kvinner skulle omskjæres.

– Det ble ansett for å være noe godt som skulle beskytte en jentes jomfrudom. Vi trodde det var til jenta og hele samfunnets beste, forklarer han.

Etter hvert ble han oppsøkt av kvinnenettverket Nagaad, som CARE støtter. De viste ham at det ikke står noe om dette i islams hellige skrift.

– Nå er jeg en uttalt motstander av kjønnslemlestelse og snakker om dette på møtene jeg deltar i.

Sjeik Ahmed Abdi Horre and Jama Abdullahi er tradisjonelle religiøse ledere som kjemper for kvinners rettigheter og arbeider for å stoppe kjønnslemlestelse av jenter.

Jama Abdullahi fortsetter:

– Jeg har alltid visst at det var galt fordi jeg så smerten og lidelsen hos jentene som ble utsatt for dette. Men det var først mye senere, da jeg fikk en ledende rolle i samfunnet, at jeg fikk mulighet til å uttrykke det med ord. Og jeg ble lyttet til.

I tillegg til å overbevise religiøse ledere, jobber kvinnenettverket Nagaad med målrettede prosjekter.

– Det er et kvinnerettsproblem, påpeker Amahan Abdisalaam, Nagaads leder.

– Inngrepet gjennomføres i tidlig alder, og følgene er livsvarige, i ekteskapet, ved fødsel. Iblant har det dødelig utfall når jentene blør i hjel. Omskjæringen innebærer en enorm helserisiko.

Angrer og ba om tilgivelse

Det vet den nå 70 år gamle Hauna Noura alt om. Hun var ti år gammel da det skjedde. Uten bedøvelse holdt de kvinnelige familiemedlemmene hennes fast mens mormoren skar av alt med en kniv og lukket det blødende såret med nagler. Hauna Nouras ben ble bundet sammen fordi hun ikke skulle gå, ikke røre seg. I flere dager måtte hun ligge stille og var overbevist om at det hun hadde blitt utsatt for, var nødvendig. Hun hadde blitt fortalt at hun aldri ville få seg ektemann om hun ikke ble omskåret.

– Jeg er en gammel kvinne i dag, men smertene som jeg fikk da, har jeg fortsatt. Jeg har fått nyreproblemer på grunn av infeksjonene. De plager meg hver dag. Men hun forsto ikke med en gang at kjønnslemlestelse var galt. Hun har selv seks døtre, og den eldste av dem er «omskåret».

– Da jeg så smerten hun hadde da hun gikk på do, bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle la det skje igjen.

Hennes fem andre døtre er urørt, og Noura sier at hun har bedt sin eldste datter om tilgivelse. Hun kan ikke forstå hvordan hun kunne tillate at inngrepet ble gjennomført.

 

Av: Arndt Peltner

 

Støtt vårt arbeid for kvinners rettigheter her.

Flere måter å bidra på


Her er vi


Vi er til stede i 90 land, mens CARE Norge har et
spesielt ansvar for 12.

Serbia | DR Kongo | Myanmar | Uganda | Tanzania | Rwanda | Burundi | Niger | Mali | Nepal | Afghanistan | Bosnia

Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker

Vårt arbeid gir resultater


275 kr

er summen det koster for at en kvinne
skal bli med i en spare- og lånegruppe.

65 millioner

mennesker fikk hjelp av oss i 2015.

92 prosent

av alle innsamlede midler går til de som trenger det.

Finn oss på sosiale medier


Facebook icon  Twitter icon  Youtube icon  Instagram icon