Aktuelt / Jeg følte jeg manglet noe viktig i livet

Jeg følte jeg manglet noe viktig i livet

Uwitonze (36) fikk aldri gå på skole som barn. Nå lærer hun å lese og skrive med støtte av norske Grieg Foundation.
uwitonze.jpg
Uwitonze Beata fikk aldri gå på skole. Nå har hun endelig fått muligheten til å lære å lese og skrive. FOTO: Jeannette Nduwamariya/CARE Rwanda

Uwitonze Beata bor i landsbyen Agatare i Gasagara-distriktet sør i Rwanda. Hun er gift og har tre barn.  Her forteller hun hvordan mulighetene hun fikk gjennom CARE forandret livet hennes.

- Jeg er født i Kigali, og det var der jeg giftet meg med mannen min. Vi forsøkte å tjene penger på å kjøpe og selge matvarer, men det gikk ikke så bra. Derfor ble vi nødt til å komme hit til landsbyen hvor min mann ble født. Jeg føler at det var delvis min skyld at butikken gikk dårlig, fordi jeg ikke kunne lese, skrive eller regne. Jeg kommer fra en familie med ni barn, og jeg måtte hjelpe moren min å passe på de yngre barna, så jeg fikk ikke gått på skole, forteller hun.

CAREs lese- og skriveopplæring i Rwanda ble etablert i 2012, og finansieres av norske Grieg Foundation. I løpet av tre år skal prosjektet gi i alt 30.000 mennesker muligheten til å lære å lese og skrive. Prosjektet er del av det større programmet for å fremme likestilling og gi økonomiske og politiske muligheter til 100.000 mennesker gjennom spare- og lånegrupper. Om lag 40 prosent av medlemmene i disse gruppene er analfabeter. Dette forhindrer dem fra å gripe mange muligheter, deriblant tjene egne penger.

Gikk ikke ut

På sitt nye hjemsted følte Uwitonze seg usikker på omgivelsene. Hun var sjenert og redd for å ta kontakt med andre i landsbyen.

- I to år tilbragte jeg det meste av tiden hjemme, uten å gå ut for å treffe andre mennesker. Vi overlevde på hva mannen min fant av mat. Min rolle var å gjøre husarbeidet. En dag kom en kvinne fra CARE hjem til meg og fortalte om hvordan mange kvinner i landsbyen organiserte seg i spare- og lånegrupper. Dette var i februar 2010. Jeg sa til henne at jeg ikke hadde penger å spare. Etter noen uker kom hun tilbake. Da snakket jeg med mannen min, som synes det var en veldig god idé å bli med. Han mente at hvis jeg ble med i gruppen, ville jeg lære av de andre kvinnene og bli en mer åpen person. Så jeg ble med, og begynte å spare småbeløp, forteller hun.

- Å være med på møtene var en fantastisk opplevelse for meg. Jeg fikk et påskudd til å gå ut og ha på pene klær. I begynnelsen var jeg redd for å ta opp lån. Jeg var redd for å mislykkes med investeringer, men mannen min var veldig oppmuntrende. Jeg tok opp et lån på 3000 franc [ca. 25 kroner], kjøpte husholdningsutstyr og solgte det med profitt. Det gikk veldig bra. Nå føler jeg ikke lenger at jeg er en byrde for mannen min.

Ønsket som leder                                    

Noen måneder senere skulle spare- og lånegruppen til Uwitonze velge nye tillitspersoner.

- Siden jeg var blitt en mer utadvendt person og flink til å hjelpe de andre medlemmene, ville de velge meg som president. Det var et sjokk for meg. Det var da jeg virkelig følte at jeg manglet noe viktig i livet, nemlig å kunne lese og skrive. Jeg beklaget at jeg ikke var i stand til å lede gruppen, forteller Uwitonze.

Flere måter å bidra på


Her er vi


Vi er til stede i 94 land, mens CARE Norge har et
spesielt ansvar for 9.

DR Kongo | Myanmar | Tanzania | Rwanda | Burundi | Niger | Mali | Afghanistan | Syria

Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker Map markerMap marker

Finn oss på sosiale medier


Facebook icon  Twitter icon  Youtube icon  Instagram icon