Mikrofinans er ikke så mye mindre sammensatt og komplisert enn annen type finans.
Dette innlegget sto på trykk s. 20-21 i Dagens Næringsliv lørdag 7. august 2010.
Av Marte Gerhardsen, generalsekretær CARE
Dagens Næringsliv har denne uken satt søkelys på mikrofinans. Fra opprinnelig å være et tilbud til noen av verdens aller fattigste, er det nå også eneste måte mange småbedrifter i USA kan få lån, kunne man lese i en interessant artikkel 2. august. At samme begrep brukes om lån til gründere i New York som om sparing på landbygda i Niger, viser bredden i de finansieringsmetoder begrepet omfatter.
I en kommentar neste dag av journalist Bård Bjerkholt fremstår det likevel som om spørsmålet er hvorvidt ”mikrofinans” fungerer eller ikke. Dette er som å spørre om ”lån til næringsvirksomhet” har noen effekt. Noen ganger gir det avkastning, noen ganger ikke. Spørsmålet er hvilke faktorer som avgjør om det fungerer eller ikke. Etter å ha drevet med mikrofinans i snart tjue år, har CARE gjort noen viktige erfaringer.
Den viktigste erfaringen er alle de slående eksemplene på at små lån virkelig kan hjelpe mennesker å overvinne de begrensninger og farer et liv i fattigdom innebærer. Med tilgang til kreditt står fattige mennesker bedre rustet til å møte livets kriser, som for eksempel begravelser, bryllup, mangedoblede matpriser etter tørkeperioder, eller hvis de må betale kontant for keisersnitt på sykehus. Slike lån hører også med i debatten om mikrofinans.
Et vanskeligere, og i denne sammenhengen mer sentralt, spørsmål, er hvilke faktorer som avgjør om mikrofinans øker husholdningenes inntekt på lengre sikt. På samme måte som en kommersiell bank har metoder for best mulig å sikre at gründere har realistiske planer for å tilbakebetale lånene, bør ikke tilbydere av mikrofinans nøye seg med bare å låne ut penger. En mer helhetlig tilnærming er nødvendig for å bidra til langsiktige resultater for flest mulig.
Selv velutdannede og mette mennesker trenger som regel mer enn bare penger for å etablere en vellykket næringsvirksomhet. Med gode råd og god oppfølging fra mer erfarne forretningsfolk, øker sjansen for å lykkes. I enda større grad gjelder dette fattige som sjelden kan lese og skrive. Vellykket mikrofinans forutsetter tilleggstjenester som utdanning, opplæring og lokale nettverk.
Det er på grunnlag disse erkjennelsene at CARE har utviklet modellen med ”spare- og lånegrupper” i afrikanske land. I disse gruppene møtes landsbybeboere, de fleste av dem kvinner, for å spare, låne og lære av hverandre. CARE bistår i etableringen, organiseringen, gir skolegang og opplæring om relevante tema som mer effektive jordbruksmetoder, næringsvirksomhet, helse og hygiene. Nøkkelen til suksess er at hver gruppes aktiviteter er tilpasset lokale forhold. Medlemmene velger selv hva de vil lære mer om.
En helt annen type mikrofinans er lån til så høye renter at det lønner seg for bankene, selv om flertallet av lånetakerne ikke kan betale tilbake. Denne finansieringsmetoden faller altså inn under samme begrep som CAREs spare- og lånegrupper. En debatt om begrepet ”mikrofinans” blir da gjerne unyansert. Det er et av de aller mest effektive virkemidlene for å bekjempe fattigdom, men det handler om mer enn bare å låne ut penger.