Care

Av Torild Skogsholm, generalsekretær i CARE

I et innlegg i DN 28. september etterlyser Kjell Magne Bondevik og Christian Rynning-Tønnesen en “bedre balanse i bistandspolitikken mellom tradisjonell bistand og utvikling av et lønnsomt næringsliv”. Med dette synes de å mene norsk bistandspolitikk i større grad bør handle om legge til rette for norske investeringer i utviklingsland, for slik å kunne bidra til økonomisk vekst. De gjør firsprang over det fundamentale spørsmålet om hva som skal være målene med norsk bistand. For oss er det åpenbart at det sentrale målet må være å bekjempe fattigdom.

Ekstrem ulikhet

Riktignok er økonomisk vekst en statistisk sett viktig måte å bekjempe fattigdom, ikke minst på grunn av veksten i Kina. Bondevik og Rynning-Tønnesen påpeker det interessante faktum at seks av landene med høyest økonomisk vekst de seneste ti årene, er i Afrika sør for Sahara. Men i disse landene er også ulikheten ekstremt stor mellom de få rike og de mange fattige. Veksten har i første rekke kommet de rikeste til gode. Den mye omtalte “trickle-down”-effekten har i all vesentlighet uteblitt. Å gjøre rike rikere, kan ikke være et mål for norsk utviklingspolitikk, selv om det også skulle bety at noen klatrer over fattigdomsgrensen.

Vi trenger økt samspill mellom tiltak for økonomisk vekst og “tradisjonell bistand”. Veksten skaper muligheter, men ikke for de fattige, uten at vi har et godt samspill mellom bistandsorganisasjoner, næringsliv og en ansvarlig stat. Mer samarbeid kan blant annet bidra til at de fattigste i Afrika får bedre tilgang på grunnleggende helsetjenester. Samarbeid med telecomselskaper har ført til at CAREs programmer for mødre og barns helse kan nå mange flere. Mobilbanktjenester har gitt kvinner i spare- og lånegrupper mulighet til tryggere og mer langsiktig økonomisk planlegging. Dette bidrar til å bekjempe fattigdom.

 Likestilling skaper vekst

 Likestilling er en annen sentral faktor for utvikling. En rettighetsbasert organisasjon som CARE, ser likestilling som et mål i seg selv, men ifølge en ny rapport fra Verdensbanken, er diskriminering av kvinner også en av de viktigste bremseklossene for økonomisk vekst. Rapporten "Gender Equality and Development” fra september i år konkluderer at produktiviteten kunne vært opptil 25 prosent høyere, hvis kvinner ikke ble diskriminert. Likevel nevnes likestilling sjelden i diskusjoner om økonomisk vekst. Skal norske investeringer i utviklingsland ha noe med bistand å gjøre, må økt likestilling være en av ringvirkningene.

Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv mandag 3. oktober 2011.