Verdens aller fattigste mennesker har som oftest ikke tilgang til de vanlige banktjenestene som du og jeg tar for gitt. Summene de sparer og lånene de kan betjene er for små til at bankene tjener på det, og de fattige blir dermed stående utenfor.
Flertallet av dem har viljen til selv å finne en vei ut av fattigdommen. Men uten mulighet til å låne, investere eller spare penger holdes selv de mest initiativrike tilbake.
- CAREs spare- og lånegrupper er lokale sparebanker hvor kvinner går sammen i grupper og sparer et beløp hver uke eller måned
- Gruppene styrker kvinnenes stilling i samfunnet
Lokal sparebank
CARE gir verdens fattigste kvinner muligheten til å klare seg selv gjennom mikrofinans. Vi kaller det spare- og lånegrupper. Dette er små, lokale banker eid og drevet av kvinnene selv. CARE gir ikke penger til låntagerne, men hjelper dem med å opprette og drive gruppene.
Spare- og lånegruppene starter ved at 15-30 kvinner går sammen og sparer et lite beløp hver uke i en sparekasse. Gruppen får opplæring og hjelpes til å lage egne regler og velge styre.
På denne måten får kvinnene tilgang til å spare egne penger, låne av hverandre, og tegne forsikring.
Pengene bruker kvinnene til det de trenger mest: skolegang for barna, legehjelp og transport til sykehuset til seg selv og familien.
Mange velger også å gjøre en investering. De kjøper en geit eller en åkerlapp, stoff til å lage klær eller en symaskin for å skape sin egen arbeidsplass.
Setter egne renter
Ordningen fungerer slik at medlemmene får opplæring og veiledning til å danne en gruppe, velge styre, lage sitt eget reglement inkludert det å sette rente, og betingelser for lån. Som oftest setter de renten til mellom 5% - 10% og nedbetalingstid kan være fra 1 måned til 3-6 måneder.
Avdrag og renter betales tilbake til gruppen, og ca. en gang i året fordeles overskuddet mellom medlemmene. Avhengig av hvor store kapasitet gruppen har, og hvor lenge de har eksistert, justeres nivået for renter og tilbakebetalingsperioder.
Poenget er at gruppen har mulighet til å bestemme hvordan betingelsene skal være, ut i fra hva som er best tilpasset dem. Erfaringen viser at ettersom de får mobilisert mer kapital så forlenger de låneperiodene og tilpasse vilkårene så folk kan investere mer langsiktig.
Arena for samhold og utvikling
Når kvinnene får litt bedre økonomisk sikkerhet, får de også tid og mulighet til å lære nye ting og diskutere felles problemer. Kvinnene bruker spare- og lånegrupper til å ta opp spørsmål som seksuell vold, mødrehelse og hiv og aids.
Gruppene blir attraktive kanaler for kunnskapsformidling også innenfor andre områder. Kvinnene lærer hvordan de skal drive åkerlappene sine effektivt og hvilke rettigheter de har overfor ektemenn, høvdinger og myndighetene i hovedstaden.
CARE bidrar med praktisk hjelp og opplæring til det kvinnen selv ønsker å lære mer om.
Fra sparekasse til folkebevegelse
Kvinner som har egen inntekt, som kan lese og skrive og kjenner sine rettigheter, er kvinner som krever respekt. I landsbyene forteller kvinnene at de lyttes til mer nå enn før og de blir tatt på alvor av ektemenn, landsbyhøvdinger og myndighetene.
Mange steder har de også begynt å organisere seg på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. De diskuterer politikk, prioriteringer og hvor man f.eks burde bygge det neste helsesenteret. Noen stiller også som kandidat til kommunevalg.
Bli CARE-venn og følg utviklingen i en spare- og lånegruppe