Aktuelt / Når hjelpearbeidere blir angrepet
Care Blogg

Når hjelpearbeidere blir angrepet

I dag feirer vi Verdens humanitære dag. En dag vi hyller kollegers modige innsats og minnes dem som mistet livet i arbeidet for å hjelpe andre
rs3771_ner2015fc2098.jpg
Ibrahim Boukari jobber for CARE og er team leder i Diffa i Niger. Her distribuerer han såbe, vannkanner, tepper og myggnetting i landsbyen Chetimari, øst i Niger. (Foto: Frederic Courbet/CARE)

I dag er det Verdens humanitære dag. En dag da bistandsbransjen retter blikket mot seg selv, hyller kollegers modige innsats og minnes dem som har mistet livet i arbeidet for å hjelpe andre. Dessverre blir det stadig farligere å gi livsviktig nødhjelp.

I 2015 ble 109 hjelpearbeidere drept, 110 såret og 68 kidnappet, ifølge aidworkersecurity.org. De farligste landene å være hjelpearbeider i er Afghanistan, Somalia, Syria, Jemen og Sør-Sudan. For 15 år siden var hjelpeorganisasjonens logo på bildøren en garanti for sikkerheten. I dag kan den tvert imot gjøre oss til et mål. Bombing av sykehus eller helsestasjoner som del av en militær strategi er ikke lenger utenkelig. Noen steder ses internasjonale organisasjoner som legitime mål. Erklært nøytralitet og uavhengighet er ikke lenger nok.

CARE og andre hjelpeorganisasjoner bruker betydelige ressurser på å gi våre ansatte best mulig sikkerhet. Profesjonelle systemer for sikkerhet er en nødvendig del av kostnadene ved å gi bistand. Vi må akseptere en viss risiko for å nå dem som rammes av krig og konflikt, men når risikoen blir for stor, må vi stanse arbeidet vårt. Det kan ha livstruende konsekvenser for tusenvis av mennesker som er avhengige av nødhjelp.

Siden 2009 har det vært en nedgang i antall angrep mot hjelpearbeidere. Dette er ikke fordi risikoen er blitt redusert, men en følge av at færre utenlandske ansatte blir sendt til stedene der faren for angrep og bortføringer er størst. De som blir igjen lengst, er lokale hjelpearbeidere, som hjelper i eget land. De jobber under enormt press for å hjelpe medborgere å overleve i kriser som også rammer dem selv, og er sektorens ukjente helter. Våre kolleger i Jemen opplever død og ødeleggelse, men kommer likevel på jobb etter søvnløse netter med bombing og granatangrep.

Å beskytte hjelpearbeidere er ikke et politisk eller militært valg, det er en folkerettslig forpliktelse. Så lenge denne forpliktelsen underordnes strategiske hensyn, vil hjelpearbeidere fortsette å bli angrepet, bortført og drept. Vi trenger politisk vilje til å gjenopprette respekten for den humanitære rollen – både blant partene i en konflikt og statene som støtter dem. 

Finn oss på sosiale medier


Facebook icon  Twitter icon  Youtube icon  Instagram icon