Aktuelt / En armé av kvinner
Care Blogg

En armé av kvinner

I år fyller CAREs spare- og lånegrupper 25 år. I juni fikk jeg reise til Niger der det hele startet og kom hjem med et hjerte fylt av respekt og ydmykhet.
Hilde Vanvik NIger
Marked - og kommunikasjonssjef i Niger

Jeg hadde stålsatt meg før reisen til Niger, forberedt på magre barn og mange tiggere. Som markeds- og kommunikasjonssjef måtte jeg reise ned til stedet hvor spare- og lånegruppene oppsto for 25 år siden. For å fortelle disse fattige kvinnenes historie med innlevelse, følte jeg det var viktig å få møte dem.

Moira Eknes, CARE Norge kontorets lavmælte heltinne, ble feiret med brask og bram i landet hvor hun skapte (nei, nei, dette var noe vi fant ut sammen, hører jeg henne si…) spare- og lånegruppene. Siden den spede starten har denne metoden for fattigdomsbekjempelse spredt seg til minst 73 land, den brukes nå av bl.a. Plan og FN, og har i dag over 12 millioner medlemmer!

Etter den formelle feiringen i Niamey, ville Moira ut «i felt» for å snakke med både gamle og nye medlemmer av spare- og lånegrupper, samt ha møter med lokale nettverk, en lokal høvding og flere religiøse ledere. Et amerikansk filmproduksjonsselskap skulle følge deler av reisen, og jeg skulle få se alt sammen på nært hold.


Det viktigste jeg kan gjøre i CARE nå fremover er å spre budskapet om spare- og lånegruppenes livsviktige grasrotarbeid.

Spare- og lånegrupper

Jeg visste jo at spare- og lånegruppene var geniale i sin enkelhet, men jeg lærte også at det var andre saker enn pengehåndtering som blir tatt opp i disse gruppene. Fordi de fungerer som et legitimt «pusterom» for kvinnene, er de ypperlige fora for at landsbykvinnene kan diskutere ting seg imellom, som helse, ernæring, sanitære forhold, manglende arverett, vold og hvilke rettigheter de har. Oftest velger de også å legge inn opplæring i lesing, skriving og regning i gruppene. Og ikke minst blir de i stand til å planlegge og finansiere fellesgoder som åkerlapper, mølle, vannpost og latrine.

Møtene hvor vi var til stede, var en opplevelse av engasjerte kvinner i fargerike gevanter som diskuterte, lo og ammet barn, under et tre eller på et teppe lagt ut i en flekk av skygge. De la penger i et metallskrin, førte møysommelig inn alle summer i små hefter, og låste skrinet med tre låser. De tre nøklene ble fordelt på tre forskjellige kvinner, for å øke sikkerheten for at ingen kunne stjele skrinet.

Rundt oss i landsbyene ble det skrellet peanøtter, tresket korn og feiet ut av de enkle husene, som i beste fall hadde vindusglugger, tak av bølgeblikk og en madrass å sove på. Baljer, bøtter og kjeler sto langs veggen, og noen få klesplagg kunne ligge i et hjørne. De viktigste husdyrene hadde gjerne en innhegning inne i landsbyen, men stort sett ruslet sauer, høner, esler, kameler og okser rundt overalt utenfor landsbyen. 

Lenger øst i Niger har Boko Haram skapt en humanitær krise hvor over 75.000 er på flukt langs veiene

En humanitærkrise

Lenger øst i Niger har Boko Haram skapt en humanitær krise hvor over 75.000 er på flukt langs veiene, i tillegg til noen hundre tusen flyktninger fra andre land i grenseområdene. Der er det akutt behov for mat, vann og tepper. Men i områdene vi besøkte, hadde de nok mat og vann, det var få tegn på underernæring, og det var langt færre tiggere å se enn i en middels stor europeiske by.

I nettverksmøtene ble spare- og lånegruppenes betydning veldig tydelig. En ordfører beskrev gruppene som en armé av kvinner som finner frem til gode løsninger på problemer og får ting gjennomført.  Gruppene blir sett på som den beste kanalen for å spre viktig informasjon. Så disse kvinnene blir sett på som en ressurs av menn med makt! Dette gir kvinnene selvtillit til å engasjere seg i større saker, og se helt nye muligheter for egen utvikling. Flere av kvinnene fra de tidlige gruppene har gjort karrierer, og viser yngre kvinner at det er mulig. Én av kvinnene skal stille til valg ved lokalvalget i januar 2017.

Jeg kom hjem med hjertet fylt av ydmykhet og respekt for hva disse menneskene i et område med minimale ressurser får til. Jeg kjenner at en bit av hjertet mitt alltid vil være i dette varme landet med den skrinne, røde jorden. Det viktigste jeg kan gjøre i CARE nå fremover er å spre budskapet om spare- og lånegruppenes livsviktige grasrotarbeid.

Finn oss på sosiale medier


Facebook icon  Twitter icon  Youtube icon  Instagram icon