Care

Av Marte Gerhardsen, generalsekretær i CARE Norge.

Publisert i Aftenposten 24. september 2008.

• Ofre som vitner mot bakmennene er vårt viktigste våpen mot menneskehandel.
• Uten vitner klarer vi ikke å ta de sentrale aktørene.

Handlingsplan.
Regjeringen har laget en handlingsplan mot menneskehandel som er bra på papiret. Enkeltvedtak som fratar vitner beskyttelse, sparker imidlertid benene under hele planen. Advokaten som tar de fleste menneskehandelsakene, har nå sagt at hun ikke lenger vil oppfordre jentene til å samarbeide med politiet. Det er ifølge henne rett og slett ikke tilrådelig så lenge de ikke er sikret varig beskyttelse.

Nylig ble det kjent at et offer for menneskehandel blir utvist fra Norge. Ikke et hvilket som helst offer, men et offer som har gjort alt hun ble oppfordret til fra den norske stat. Et offer som omsider turde å vise tillit til løftet om at det å vitne mot sine bakmenn ville gi henne varig beskyttelse. Veronika har siden 2005 bodd på hemmelig adresse mens hun ventet på å få vitne. Men vitneboksen forble tom. Saken ble henlagt på grunn av manglende ressurser i politiet.

Kvinnen som med tvang kom til Norge for å tjene penger til bakmenn på prostitusjon, blir nå behandlet som en asylsøker. Politiet har slått fast at hun er et offer for menneskehandel, men fordi saken likevel ikke blir etterforsket videre, oppheves beskyttelsen, og Veronika skal sendes ut av landet.

Tillit hos ofrene.
Dette er svært alvorlig, både for Veronika og for kampen mot menneskehandel. CARE har jobbet mot menneskehandel på Balkan i flere år. Vår erfaring er at den beste måten å oppnå resultater på er å bygge opp ofres tillit slik at de vil samarbeide både med oss, med politi og rettsapparatet. Fordi dette er nøkkelen til å bekjempe de kriminelle nettverkene, er dette den sikreste metoden for å forhindre at flere unge jenter blir ofre for menneskehandel.

Ingen vet hvor stort omfanget av menneskehandel er. Det vi vet er at det er sterkt økende og at det er den mest risikofrie veien til store penger for kriminelle bakmenn. Det anslås at omkring fire millioner mennesker er offer for menneskehandel hvert eneste år. FN anslår at 700 000 av disse trafikkeres til Vest-Europa, men innrømmer at mørketallene er store. Ifølge CAREs partnere på Balkan øker omfanget av menneskehandel, både internt på Balkan og til andre land.

Bakmennene vanskelige å ta.
Samtidig som omfanget øker, blir det stadig vanskeligere å avdekke menneskehandel. Bakmennene bruker ny taktikk og etablerer nye transportruter hele tiden, noe som gjør det vanskelig å spore dem. Hva som er opprinnelsesland, destinasjonsland og transittland endres hyppig. Videre ser vi en økt bruk av vold og narkotika, og vi ser at barn i økende grad brukes som tiggere.

På Balkan jobber vi målrettet for å bygge allianser mellom politi, rettsvesen og offer. Det dreier seg i stor grad om å skape tillit, og vi gir politifolk opplæring i hvordan en skal behandle og snakke med ofrene. Vi jobber også mye med kvinnene for å gi dem mot og trygghet nok til å stå frem.

Også her i Norge må vi bygge tillit mellom politi og ofre. Vedtak om å frata Veronika statusen som vitne og dermed begjære utvisning bryter ikke bare hennes tillit, men også tilliten til alle andre ofre som har vært innstilt på å følge Norges oppfordring om å stå frem med sin historie ved å vitne mot bakmennene. Slik settes arbeidet mot menneskehandel langt tilbake.

Nå må vi begynne å behandle menneskehandel som den store og omfattende forbrytelsen det er. Det første vi må gjøre er å sikre at ofrene får reell beskyttelse i Norge. CARE vil oppfordre Regjeringen til snarest å utforme regelverk som sikrer at alle ofre for menneskehandel tilbys varig beskyttelse i Norge.

Dersom vi ikke gjør noe for å gjenopprette allerede skjør tillit fra ofrene, vil aldri vår tids slavehandel opphøre, og bakmennene som tjener millioner på grov utnyttelse av sårbare kvinner kan fortsette sin virksomhet desto mer risikofritt.