Sanjana er veldig glad for at hun giftet seg med Ganesh Mandal, en kjent cricketspiller i Dhanusa. Men hun er enda mer glad for at familien hans ikke spurte om medgift.
– Jeg hadde hørt at familien ikke ville ha medgift. Men noen ganger sier en familie det, og så ber de om det likevel, seinere. Denne familien viste seg imidlertid å stå ved sitt ord. I tillegg fikk jeg vite at de var involvert i en kampanje mot medgift, sier Sanjana.
En undersøkelse som ble gjort av CARE Nepal i november 2009 viser at omtrent 93 prosent av innbyggerne i Mahottari sier at medgift er vanlig. 46 prosent forteller at kvinner er blitt brent som følge av problemer med å betale medgift.
32 prosent mente også at kvinner som gifter seg måtte regne med å bli utsatt for fysisk vold.
CARE arbeider lokalt
I landsbyen Sohani strømmer en sangtekst ut av en høyttaler: Kroppen min var dekket av arr fra sårene jeg fikk fordi foreldrene mine ikke kunne betale medgift.
Her er det fortsatt vanlig å slå og brenne kvinner med et varmt strykejern, dersom familien hun giftet seg inn i ikke fikk medgift. I mange tilfeller overlever jentene ikke denne volden.
I 2008 etablerte CARE Nepals program Chunauti (‘utfordring’) en kampanje mot barneekteskap, medgift og vold mot kvinner i 112 distrikter i Dhanusa, Mahottari og Rupendehi, i samarbeid med flere lokale organisasjoner.
Arbeidet begynner nå å bære frukter. Ramji Shah i landsbyen Shohani er et eksempel på det.
Ikke mandig å akseptere medgift
Ramji giftet seg i mai 2010. Han bestemte seg for ikke å akseptere medgift. I landsbyen ville en brudgom som ham lett kunne få mellom 200.000 og en million i medgift.
Ramji er ikke rik og åkrene hans produserer bare nok mat til familien i et halvt år. Han leter fortsatt etter en jobb. Men han er også aktivt med i CAREs kampanje.
- Vi skryter av oss selv, og sier at vi er menn. Hvis vi er ordentlige menn, burde vi imidlertid greie å tjene våre egne penger. Hvorfor skal vi støtte oss på det svigerforeldrene våre kan gi oss? Det er ikke spesielt mandlig, mener Ramji.
Andre unge mennesker i landsbyen er blitt inspirerte av ham. Ramsneha Mandal sier: - Det Ramji Dai har gjort er imponerende. Jeg vil heller ikke akseptere medgift når jeg gifter meg.
- CAREs program endret meg
Dette er uvanlige tanker fra et samfunn som lenge har slitt med mye vold, spesielt mot kvinner.
I CAREs undersøkelse svarte 83 prosent av mennene at de slår konene sine, mens 43 prosent fortalte at de pleide å komme med trusler eller bruke psykisk vold.
Ramji takkker Chunauti-programmet for hans endrede tankesyn.
– Ekteskap er et hellig forhold mellom en kvinne og en mann. Det er ikke et bytte. Jeg forsto dette gjennom samtalene vi hadde i programmet.
Der sto jeg fram offentlig og sa at jeg ikke skulle ta imot medgift. Jeg har holdt mitt ord. Kona mi studerte til 10.klasse og har lyst til å fortsette. Vi elsker hverandre. Jeg er fornøyd, sier han.
De unge må ta ansvar
Leder for Chunauti-programmet i CAREs partnerorganisasjon, Nityananda Mandal sier at dette er en stor forandring.
- Tidligere har medgift gått hånd i hånd med statusen en familie har hatt i samfunnet. Folk gikk rundt og skrøt av hvor mye de fikk i medgift. I dag har dette endret seg, slik at det er blitt mer status ikke å akseptere medgift, sier han.
Ramjit mener det er han og de andre unge som må ta ansvar for å endre skadelige tradisjoner. - Området vi bor i er blitt beryktet i resten av landet på grunn av medgiftene. Før pleide folk å be om at de ikke fikk døtre. Hva vil folk utenifra tenke om oss hvis de hører noe slikt?
Medgift er en forbannelse. Mange har måttet selge hus og land for å få råd til å betale. Andre har vært nødt til å forlate landsbyen. Hvordan kan vi la dette fortsette?, avslutter han.