Hver og en av oss forurenser like mye som 173 mennesker i Niger, skriver Marte Gerhardsen og Erik Solheim i en felles kronikk. Graver verden sin egen grav ved å skape mer utvikling?
Skrevet av Marte Gerhardsen, Generalsekretær i CARE Norge og Erik Solheim, Miljø- og Utviklingsminister
Publisert i Dagens Næringsliv 3 juli 2008.
Retten til å forurense
En innbygger i verdens rikeste land, Norge, slipper ut i overkant av 5.2 tonn CO2 årlig. En innbygger i verdens fattigste land, Niger, slipper ut 30 kilo CO2 årlig. Altså forurenser hver og en av oss like mye som 173 mennesker i Niger.
Totalt sett er det Kina som er utslippskongen. De åpner et nytt kullkraftverk i uka og blir sett på som miljøverstinger. Men en kineser forurenser likevel bare en femtedel av det du og vi gjør.
Samtidig er det økonomisk vekst i nettopp Kina som er ansvarlig for at verden håper å kunne innfri FNs tusenårsmål nummer 1: Utryddelse av ekstrem fattigdom og sult. Det er et nært forhold mellom økonomisk utvikling og fattigdomsbekjempelse.
Vår tids største utfordringer er å bekjempe fattigdom og redde miljøet. Er dette mulig? Graver verden sin egen grav ved å skape mer utvikling og mer forbruk? Eller går det an å bekjempe fattigdom og klimaendring samtidig?
For å kunne svare på dette må vi først forstå hva klimaendring betyr for verdens fattige.
Klimakamp i sør og nord
Klimakampen i Norge handler om varmere vintre, om isbreer som krymper, om gasskraftverk og bryet med å kildesortere. Klimakampen i sør handler om å tilpasse seg klimaendringer som er uunngåelige eller allerede har inntruffet. Det handler om å overleve.
CAREs arbeid i verdens fattigste land viser en skremmende situasjon
Landbruksjorda forsvinner: Mange av verdens fattigste er avhengig av selvbergingsjordbruk. Nå øker temperaturen, og naturkatastrofer blir hyppigere og kraftigere. Regnfallet i flere afrikanske land har minsket med 25% de siste 30 årene. I de verste områdene kan matgrunnlaget bli halvert innen 2020.
Maten blir dyrere: Klimaendring er en viktig medvirkende årsak til dagens matvarekrise, nettopp fordi det blir vanskeligere å drive landbruk i mange land.
Konflikter blir verre: Økende vannmangel har allerede skapt spente situasjoner i Afrika og Midt-Østen.
Folk blir tvunget på flukt: Manglende regn, høyere havnivå, hyppigere tørke og naturkatastrofer kan tvinge mellom 200 millioner og en milliard mennesker på flukt innen 2050.
Kvinner lider mest på grunn av klimaforandring.
På grunn av diskriminering og undertrykkelse er kvinner ofte svakere økonomisk og politisk, og dermed mer sårbare for klimaendring.
Klima og fattigdom: Ikke enten/eller men både/og
Det er de fattigste som er mest sårbare for klimaendringer, fordi de ofte er mer direkte avhengige av vær og klimasystemer. Ved å hjelpe mennesker ut av fattigdom kan man gi dem en sjanse til å tilpasse seg et endret klima. Derfor er kampen mot fattigdom og klimaendring to sider av samme sak i mange fattige land. Vårt viktigste tiltak for dette er god, effektiv bistand.
Det går ikke an å forvente at fattige skal si nei til utvikling. Vi må akseptere at en nigerer har rett til å slippe ut mer enn 30 kilo karbon årlig. Men vi trenger nye måter å skape utvikling på. Hvis alle mennesker slipper ut 5 tonn karbon, betyr det at verden vil endre seg på en måte det er vanskelig å forestille seg.
For å vinne kampen mot klimaendring og fattigdom må vi tørre å tenke nytt, og tørre å tenke stort. Samtidig som vi må redusere våre egne utslipp, må vi paradoksalt nok hjelpe de aller fattigste med å slippe ut mer. Dette betyr en global omfordeling av utslipp.
Vi trenger blant annet:
Mer og bedre bistand
Det har lenge vært et etablert prinsipp er at den som slipper ut skal betale for utslippene. Både historisk og i dag er det de rike industrialiserte landene som slipper ut mest klimagasser, og vi har derfor et ansvar for å betale både for dagens utslipp og for å hjelpe fattigere land å tilpasse seg klimaendringer.
Karbonpris
Det er altfor billig å forurense. En global karbonpris kan rette opp dette, og sette en pris på utslipp som reflekterer miljøets egentlige verdi. Dette vil gjøre det mer lønnsomt å utvikle miljøvennlig energi.
Ny teknologi
Det er helt avgjørende at fremtidens behov for energi ikke dekkes av kullkraftverk. De største mulighetene for dette ligger i å hjelpe fattige land med å hoppe bukk over de mest forurensende løsningene, og benytte seg av ny, renere teknologi.
Bistand og fattigdomsbekjempelse dreier seg ikke om veldedighet, det dreier seg om rettferdighet. Verdens fattigste mennesker lider mest på grunn av klimaendring, selv om de har bidratt minst til utslippene. Derfor må rike land hjelpe fattige land med å tilpasse seg klimaendringer.