Om lag 70 prosent av alle kvinner opplever å bli utsatt for vold i løpet av livet. For Pushpa Shreevastava ble møtet med volden så alvorlig at hun ble sengeliggende i tre måneder.
Pushpas ektemann hadde giftet seg ulovlig med en annen kvinne og ville ha Pushpa av veien slik at han kunne begynne det nye livet sitt. Han mente Pushpa hadde mislyktes som kone da hun fødte datter nummer tre og ikke hadde klart å gi ham en sønn.
- Han betalte seks menn for å banke meg opp og voldta meg. Så slo han meg over ryggen med en hammer. Han håpet at jeg ville ta livet mitt, forteller Pushpa.
Selvmord er nå den største dødsårsaken for kvinner mellom 15 og 49 i Nepal. Det viser en studie fra helsedepartementet i landet. En av årsakene til selvmordene skal være kjønnsrelatert vold som det Pushpa ble utsatt for.
Hun og de tre døtrene ble satt på gaten. Et eldre ektepar som bodde i landsbyen forbarmet seg over dem og ga dem husly. Samtidig ble Pushpa med i en lokal gruppe som støttes av CARE i Nepal.
Der fikk hun opplæring om rettighetene sine og selvtillit nok til å saksøke ektemannen. Hun vet at hun har krav på halvparten av jorda som mannen nå bor på.
- Da jeg stevnet ham for landrettighetene, fikk jeg vite at jeg også kunne saksøke ham for polygami. Han forsøker å få meg til å møte ham, så han kan overtale meg til å trekke søksmålet. Men jeg vil heller dø enn å se ham igjen, sier hun.
Mens Pushpa sloss for sine rettigheter hjelper hun også andre mishandlete kvinner i nærmiljøet.
- Tidligere ante jeg ikke hvordan jeg skulle legge fram problemene mine, men gruppen jeg er med i har hjulpet meg med å møte nye mennesker. Takket være CARE har jeg lært om kvinners rettigheter og nå hjelper jeg andre.
Jeg har tatt med overgripere til politiet og angitt svigerforeldre som ikke gir unge jenter mat når de er gravide. Folk i landsbyen vet at de ikke lenger kan gjøre som de vil, og at slike handlinger får konsekvenser, sier hun bestemt.
Tradisjon som skader jenter
Viktigheten av å styrke sivilsamfunnets evne og vilje til å kjempe for kvinners rettigheter kommer også til uttrykk gjennom CAREs arbeid for å redusere antallet barneekteskap i Nepal.
Det er forbudt å gifte bort ei jente før hun har fylt 18 år i Nepal, men mange steder fortsetter den gamle tradisjonen som før. Foreldrene tror det vil bring ulykke over familien hvis ei jente ikke gifter seg før hun får sin første menstruasjon.
- Jeg var bare 14 da jeg ble giftet bort, og det føltes ikke bra. Jeg måtte jobbe masse i huset og for de 15 familiemedlemmene til ektemannen min. Jeg var borte fra min egen familie for første gang og gråt hele tida. Det forteller Sadrika, medlem av CAREs komité mot barneekteskap i Nepal.
Den nå 27 år gamle kvinnen var en av om lag 60 millioner jenter under 17 år som blir giftet bort hvert år i utviklingsland. Mange får en ektemann som er over dobbelt så gammel som dem.
Hvis barneekteskap får fortsette på denne måten, vil 100 millioner flere jenter bli giftet bort de neste ti årene.
Ikke bare reduserer slike ekteskap sjansene for at ei jente skal få utdanning, den utsetter jentene for store helserisikoer, spesielt i forbindelse med graviditet og fødsel.
Frivillige formidler viktig informasjon
CARE jobber med lokalsamfunnene for å opplyse om de ødeleggende konsekvensene av barneekteskap.
Frivillige får opplæring så de kan snakke med naboer, dele kunnskapen sin og få folk til å forstå at det å gifte bort barn er ulovlig og ødeleggende for jentene.
I Sadrikas landsby har komiteen allerede sett resultater av arbeidet sitt.
– Innsatsen vår har hatt innvirkning på tradisjonen. Hele samfunnet er i endring og det er et bedre sted nå enn før. Før dette prosjektet visste vi ikke hvor farlig det var å gifte bort jentene. Nå ser vi at antallet barneekteskap går ned, og i det siste har det ikke vært noen slike giftemål, forteller hun.