Care

Marte Gerhardsen ler høyt og ofte.  Siden april har hun sittet i sjefsstolen i CARE, og har allerede rukket å få tildelt TV-aksjonen, besøke Burundi, Niger og Balkan, være i media noen hundre ganger – og sette kursen for CAREs arbeid de neste fem årene. Hyperaktiv? Absolutt!

Martes første møte med CARE skjedde da hun var i Burundi som representant for UD i januar. Alle UD-møtene ble holdt i hovedstaden Bujumbura. Siden hun visste at hun skulle begynne i CARE, tok hun den timeslange kjøreturen ut til landsbygda for å besøke en av CAREs spare- og lånegrupper.

- Forskjellen mellom by og landsby var helt ubeskrivelig. Det var en helt annen verden. Kontrasten mellom diplomati og bistand ble stor. Veldig stor, sier Marte.
 
- Jeg fikk lov å være med på gruppas vanlige møte, forteller hun. - De har slike møter en gang i uka. Etter at dagsordenen var satt, spurte lederen om noen hadde blitt voldtatt siden sist. Det var utrolig sterkt. Det var heldigvis ingen som sa ja den gangen. Men seksuell vold er dagligdags i Burundi. Og da bruker kvinnene disse gruppene til å jobbe mot nettopp det. Det bestemmer de selv. Vår rolle er å støtte dem med opplæring, kunnskap, nettverk.
 
- Da jeg fikk tilbud om jobben i CARE, trengte jeg ikke mye tenketid. I CARE sitter vi ikke i møter i hovedstaden, men er ute i felt og jobber direkte med de menneskene det dreier seg om. Det er stor forskjell fra å jobbe i UD, hvor man jobber med storpolitikken mellom stater på høyt politisk nivå. I CARE er vi nærere folk, og da ser vi utfordringer på en helt annen måte.
 
Viktig å tro på menneskers drømmer
- Det første jeg la merke til med CARE var jo selvfølgelig fokuset på kvinner. Det er den gruppen som er hardest rammet av fattigdom. Og at kvinner har ressurser som ikke brukes. Vi skaper ikke utvikling hvis halvparten av befolkningen holdes tilbake. Det var noe som umiddelbart skapte en forandring inni meg. Det er noe jeg tror sterkt på selv. 
 
- Jeg liker også prinsippet om at man jobber med mennesker med masse ressurser som kan få til mange ting selv - bare de får litt hjelp. Dette prinsippet likte jeg veldig godt, og jeg har fått se det i praksis etter at jeg begynte å jobbe i CARE.
 
CARE skal bli overflødige
Marte har nå lagt planer for CAREs arbeid de neste fem årene.
- Dette blir veldig spennende, slår hun fast med store øyne og tydelig iver. - Vi skal bli flinkere til å fortelle om det vi gjør, flinkere til å formidle vår kunnskap. Også skal vi bli flinkere på talsmannsarbeid, for å kunne effektivt delta i debatten på de fattiges side. Samtidig har vi masse utfordringer i forhold til å drive og gjøre bistanden vår mer effektiv med nye partnere.
 
- I de landene vi jobber er det veldig få som har utdanning og helsetilbud. Veldig mange har veldig dårlig helse, veldig dårlig ernæring. Hvordan skal de da klare å løfte seg opp av fattigdom selv? Bistand skal være med å skape like muligheter for folk. Fordi hele målet med vårt arbeid er at dette skal de klare å føre videre selv! Sånn sett jobber vi for å gjøre oss selv overflødige.
 
Annenrangs mennesker
- Da jeg var i Niger fikk jeg se et teaterstykke som viste hvordan forholdet mellom kvinner og menn hadde forandret seg i landsbyen, etter at kvinnene startet spare- og lånegrupper. Jeg satt sammen med høvdingen og det var masse menn til stede. Den første scenen var helt rå. Kvinnen hadde kledd seg ut som en underkuet kone, og bukket og skrapte. Mannen kommanderte henne og hun løp rundt som en forskrekket slave. Hun ble tydelig behandlet som et annenrangs menneske.

- Og så kom den neste scenen hvor kvinnen var bedre kledd, og var veldig direkte med mannen sin. Hun satte seg ned og diskuterte med mannen om kjøp av nytt land. Dette viste at kvinnen nå var behandlet som et likeverdig menneske. Hun var til og med fri nok til å flørte litt med han.
 
- Jeg spurte høvdingen etterpå om det virkelig var sånn. Og da svarte han og alle de andre mennene rundt han at ja, slik var det. Det var kjempegøy å høre. Det er jo klart at man ikke kommer i mål hvis man bare jobber med kvinner. Hvis kvinnene fortsatt blir slått eller holdes tilbake av menn, så hjelper det ikke at kvinner kjenner sine rettigheter og står på krava.
 
Nå må vi stå på
- Det er nettopp dette som er CAREs styrke. Vi har muligheten til å hjelpe folk å endre helt grunnleggende ting. Som at menn lærer hvordan man behandler sin kone. Og at kvinner får nettverk og organisasjonserfaring. Kvinner og menn kan starte helt på nytt gjennom slike tiltak. Dette viser at det går an å gjøre noe. Nå må vi bare stå på og nå enda flere.
 
- Folk i Niger har veldig lite og er veldig fattige, materielt sett. Men allikevel er det veldig mye optimisme å finne. Drømmer og ideer. Med litt starthjelp kan de bygge opp og lede en organisasjon som kan hjelpe andre. Det er snakk om å skape håp. Folk må ha håp om at ting skal bli bedre. Ellers blir det i hvert fall ikke det!
 
- Vi snakket med en gruppe jenter om hvilke drømmer de hadde. Da vi spurte hva de ville bli da de vokste opp, rakk alle opp handa og ropte lege eller lærer. Alle skulle ta utdanning. Og så var det ei lita jente som ville bli minister! Jeg husker at jeg tenkte, å så flott!
 
Jeg møtte jo også Halimatou Oueini da jeg var der, landets første kvinnelige minister, som selv startet som medlem i en spare- og lånegruppe. Dette viser at det nytter. Og det er veldig gøy.
 
Engasjerte nordmenn
Det lyser engasjement og vilje av Marte når hun forteller. Dette er egenskaper hun har fått inn med morsmelken som datter av Rune Gerhardsen og Tove Strand. Med en tidlig start som leder i Oslo AUF, og en lang fartstid i UD har ikke engasjementet forsvunnet med årene.
 
- Vilje og engasjement er noe jeg synes vi nordmenn er flinke til. Se for eksempel på TV-aksjonen. Ja, vi er et av verdens rikeste land, men vi gjør også noe med de pengene. Det er slike ting jeg er stolt av.
 
Marte håper at CAREs TV-aksjon neste år vil skape stort engasjement.
 
- Vi skal bruke TV-aksjonen til å gi flere jenter og kvinner muligheter til å være med i spare- og lånegrupper, slik at de kan komme seg ut av fattigdom og i tillegg få utdanning, opplæring organisasjonserfaring, slik at de kan få en sterkere styring over sitt eget liv.
 
- Vi vil jobbe med likestilling, slik vi snakket om tidligere. Og da må vi få med menn. Jeg tror vi får gjennomslag på dette. Norske menn vil skjønne dette. Jeg tror de har lyst å være med på en dugnadsinnsats for å gjøre det bedre å være jente og kvinne i verdens fattigste land.