Marte Gerhardsen retter opp noen vrangforestillinger om utvikling og matvarebistand i Afrika.
Publisert i =Oslo mai 2007
I marsutgaven av Erlik skriver Fredrik Syvertsen i sin kronikk ”Bistandsindustrien – avlat uten effekt og kontroll” om CARE på en unyansert måte: ”Når bøndene begynte innhøstingen, hadde bistandsorganisasjonene for vane å sende inn trailerkaravaner med korn fra USA. (CARE, i dette tilfellet) Bøndene hadde selvsagt ingen sjanse til å konkurrere mot gratis korn… og la ned avlingene”
Det er riktig at CARE over lengre tid har drevet matvareutdeling i Somalia, hovedsakelig i samarbeid med Verdens Matvareprogram. Somalia er i en svært vanskelig situasjon, på grunn av intern konflikt, regional krigføring, økende klimaendring og mangel på effektive styremakter.
I en slik sårbar situasjon skal det bare en feilslått regnsesong til før krisen er et faktum. I 2006 var nesten 2 millioner mennesker i fare for sult. Det er umulig å vite hvor mange liv som er reddet av matvareutdeling i Somalia. Men det er svært mange.
Humanitær hjelp skal støtte lokal matproduksjon. Dette er effektivt, bærekraftig og bra for lokalt jordbruk. Men i ekstreme krisesituasjoner må man av og til ty til matvarehjelp hvis lokal matproduksjon og markeder bryter totalt sammen.
Samtidig er det klart at matvarehjelp ikke løser de underliggende årsakene til sult. 850 millioner mennesker lider av sult i verden. Dette øker med 4 millioner årlig. Tradisjonell nødhjelp har ofte som mål å normalisere situasjonen, men ”normalen” fins ikke lenger. Det daglige liv er en krisesituasjon for millioner av mennesker: Somalia har hatt åtte tørkekriser siden 1992, og er i disse dager på vei inn i sin niende. Derfor trenger vi en radikal nytenking av dagens system. Vi må slutte å tenke kortsiktig nødhjelp, og heller fokusere på langsiktig fattigdomsbekjempelse.
Jeg vil også gjerne bruke denne anledningen til å komme med et positivt dementi: Syvertsen mener å vite at ”Afrika er i dag verken særlig rikere eller særlig mer demokratisk enn for 50 år siden”. Dette er heldigvis ruskende feil. Store deler av Afrika opplever nå økonomisk vekst som er langt høyere enn i vesten. Pengefondet anslår at veksten i 2008 holder seg på over 5.4 %. Samtidig er det flere demokratier i Afrika i dag enn for 50 år siden - da store deler av Afrika fortsatt var kolonisert.
Fremtidens historikere kan komme til å si at utviklingen fra kolonisert bondesamfunn til uavhengige industrisamfunn gikk langt raskere i Afrika enn det gjorde her i landet.