CARE driver forebyggende arbeid for å hindre at kolera-epidemien fortsetter å spre seg i Haiti. I provinsen Grande Anse er vi helt avhengig av et stort nettverk av lokale frivillige for å få jobben gjort.
Det er midt på formiddagen i Fond Icaques. Solen kaster et hvitt lys over trærne og husene i provinsen Grande Anse sør i Haiti. CAREs Judson Antoine har tatt turen til et samfunnshus og står midt i rommet og ser ut på stolene som danner en halvsirkel rundt ham. På bordet ved siden av ham står det esker med roperter og ryggsekker.
Antoine venter på 22 lokale frivillige som hjelper CARE i arbeidet med å hindre at koleraen sprer seg ytterligere. Totalt har CARE 265 lokale frivillige bare i denne provinsen.
Gruppen frivillige i Fond Icaques har en klar agenda for dagen – de skal enes om en arbeidsplan for den kommende måneden, og diskutere hvordan hygiene-pakkene skal distribueres. CARE ønsker at gruppene skal bestå av både kvinner og menn, eldre og yngre. Det er ofte litt vanskeligere å få med kvinner ettersom de tradisjonelt har ansvar for hjemmet og ikke alltid kan gå fra hus og barn for å gjøre en frivillig innsats. Men når koleraen puster landsbyen i nakken og truer familiens helse, er det mange som er villige til å ofte både tid og krefter på kampen mot epidemien.
”Atansyon pa kapon” – forebygging fungerer best
De frivillige er ankommet. Midt i gruppen sitter en eldre mann som utstråler en enorm energi. Med stolthet i stemmen tar Espérance Lazar ordet. – Jeg er 79 år gammel og jeg har vært aktiv i lokalsammfunnet siden jeg var en ung mann, sier han. Lazar har vært leder for byrådet og deltatt i alfabetiseringskampanjer, men han har også bakgrunn som landbruksarbeider. Nå bruker han tiden sin på å bekjempe kolera.
- Jeg liker å gå fra dør til dør og snakke med folk. Jeg lærer dem om håndvask og om hvordan de kan bruke klor, forteller han. Sin høye alder til tross, Lazar går langt for å hjelpe – bokstavelig talt. Han går i timesvis for å nå fram til de mest isolerte områdene for å snakke med folk. Og arbeidet hans bærer frukter.
– Folk har fått større respekt for hygiene. De forstår viktigheten, presiserer han. – Jeg har ni barn og 13 barnebarn. Som frivillig har jeg også lært mye. Kunnskap som hjelper meg å beskytte min egen familie, sier han, og avslutter med et ordtak: ”Atansyon pa kapon” – forebygging fungerer best.
Ettersom møtet fortsetter diskuteres nøkkelspørsmålene. Ett av dem handler om sårbarhet. Når CARE nå planlegger å distribuere 20 000 hygiene-pakker, som inneholder blant annet bøtter, vannrensetabeletter og såpe, er de frivilliges kunnskap om hvem som er mest sårbare veldig viktig. Men etter hvilke kriterier skal de arbeide?
Antoine leder den livlige diskusjonen og svarer tålmodig på alle spørsmål. I en region som er så fattig og isolert er det utrolig vanskelig å avgjøre hvem som trenger hjelpen mest. Og de frivillige selv er ofte ikke noe bedre stilt enn sine naboer.
For å lette informasjonsarbeidet har CARE utstyrt alle de frivillige med ryggsekker og roperter, nyttig utstyr for travle dager på farten. Når møtet er over er Espérance Lazar på farten igjen. Han går bortover veien som om han er 29, ikke 79, med ryggsekk og ropert i hånda, på vei til en ny familie i Fond Icaques som kanskje ikke har hørt om kolera enda.
Les mer om CAREs arbeid i Haiti