Kvinnene i landsbyen Tounga Makoki i Niger ser på hverandre og ler. Med munterhet og religiøs skjebnetro møter de farene forbundet med å være blant verdens fattigste. De bor i et land der mødredødeligheten er blant de høyeste i verden. Én av syv kvinner mister livet i forbindelse med svangerskap, fødsel eller utrygg abort i dette vestafrikanske landet.
- Alle her kjenner noen som har dødd på den måten, men nå er det lenge siden sist det skjedde. Det er en gave å bli gravid. Du må bare stole på at Gud hjelper deg, sier 25 år gamle Oubéda.
Føder alene
Sammen med fem andre kvinner, de fleste i tjueårene, sitter hun i ly fra den brennende solen under et stråtak. Det er rundt 42 grader, og ennå noen timer til varmen vil avta. Kvinnene tar sine sovende barn ned fra ryggen, og vifter dem i ansiktet for å avkjøle dem.
- Jeg har fire barn. Ingen av dem er født på sykehus, forteller Oubéda. De andre kvinnene nikker. Selv om mange nå drar på sykehuset, har de fleste også opplevd å føde hjemme.
- Når jeg kjenner at tiden er inne, stenger jeg meg inne i huset mitt. Jeg forteller de andre konene til mannen min at jeg har vondt i hodet, for at de skal la meg være i fred. Når barnet er ute, roper jeg på dem, og får dem til å hente jordmoren, så hun kan klippe navlestrengen, forteller hun.
På spørsmål om hun er redd når hun ligger slik alene, rister hun på hodet og smiler. - Gud hjelper meg når jeg føder. Jeg er ikke redd. Og jeg vil ikke fortelle noen at jeg føder, for da er snart hele landsbyen der for å se på.
- Hvorfor føder du ikke på helsesenteret?
- Jeg er vel bare lat. Jeg har klart meg selv. Jeg har ikke vært til svangerskapskontroll heller. Men jeg har lært at jeg bør ha et nytt, rent tøystykke under meg når jeg føder, og ha vann og såpe tilgjengelig mens jeg ligger der, smiler hun, og innrømmer at dette har hun fått vite av andre kvinner som har vært på svangerskapskontroll.
Gratis helsetjenester
Det er bare noen få år siden landsbyen fikk sitt eget lille helsesenter. Den lille bygningen ligger like utenfor bebyggelsen. Det betjenes av en sykepleier, som kommer regelmessig fra et større helsesenter noen mil unna. Begge institusjonene er bygget av CARE, i samarbeid med lokale myndigheter.
Dit kan kvinnene komme til gratis svangerskapskontroller og få opplæring i hvordan de bør leve for å begrense risikoen for komplikasjoner og gi babyen en best mulig start på livet. De får også kunnskaper om hvilke tegn som kan tyde på problemer i graviditeten og hvordan de kan oppsøke hjelp.
- Da jeg var gravid den tredje gangen, begynte jeg å blø to måneder inn i svangerskapet. Ettersom jeg allerede hadde mistet to ufødte barn, ble jeg redd for at jeg skulle miste dette også. Jeg fortalte mannen min at jeg måtte på sykehus for å sjekke om det var noe galt, og han tok meg med dit, forteller trebarnsmoren Fouré Moussa
På sykehuset fikk Fouré vite at alt var bra. De fulgte henne opp med regelmessige kontroller helt til hun endelig kunne føde sitt første barn. Selv om både det barnet og det neste ble født hjemme, dro hun på sykehuset da Kashatou kom til verden for seks måneder siden.
- Det er bedre å føde på sykehuset. De har medisiner og kunnskap hvis noe skulle gå galt, sier hun.
Kvinnenes viktigste oppgave
Kvinnene som har samlet seg under stråtaket, går nå over til å snakke om betydningen av å få barn. Noen ammer, andre klapper barna forsiktig på ryggen, eller strekker seg for å få tak i dem når de krabber for langt av gårde.
- Vi blir glade når vi får barn, for da får vi noen til å hjelpe oss med arbeidet, og de kan ta vare på oss når vi blir gamle, sier Adiza Nayoussa.
Niger er det landet i verden der det fødes flest barn per innbygger. Halvparten av befolkningen er yngre enn 14 år. Befolkningsveksten er på over 3,5 prosent per år, om lag ti ganger så høy som i Norge.
- De som ikke kan få barn, er alltid stresset og bekymret. De er redde for at mannen skal skille seg fra dem eller ta en kone til. De har også lavere sosial status, forteller Fouré.
Å være mor betyr tydeligvis noe annet i Niger enn i Norge. Ingen av kvinnene vi møter, bruker tid på å snakke med barnet sitt. De kjæler og koser ikke mye heller, men et barn som står alene og gråter blir straks stille når moren løfter det inntil seg, eller knytter dem fast bak på ryggen. Nærheten og tryggheten er der, selv om den uttrykkes annerledes enn vi er vant til i Norge.
Mange barn dør
De fleste av kvinnene vi møter, har opplevd å miste ett eller flere barn. Det vanligste er at de dør før de fyller fem år. Med 160 dødsfall for hver tusen fødte, ligger Niger høyt oppe på listen over land med høyest barnedødelighet.
Bintou Nomao er 45 år og har født 11 barn. Fem av dem er døde. Alle unntatt ett kom til verden i leirhytta hjemme i landsbyen.
- Da jeg fikk den ene datteren min, tok fødselen mye lengre tid enn vanlig. Jeg fikk henne ikke ut, og da ble jeg redd, forteller hun.
Bekymringen for at både hun og barnet kunne dø, gjorde at familien valgte å sende henne til helsesenteret i nærheten. Datteren ble født med keisersnitt.
- Det er den eneste gangen jeg har vært redd. Heldigvis kom jeg på sykehuset i tide, sier Bintou alvorlig.
Til tross for at hun aldri har hatt komplikasjoner under fødslene sine, erklærer 25 år gamle Oubéda at hun neste gang vil føde på sykehus.
- Hvorfor har du skiftet mening?, spør en av de andre kvinnene.
- En fødsel er hardt arbeid, og jeg har alltid mye vondt. Men jeg har hørt at de som føder på sykehus får medisiner og slipper mye av den smerten jeg sliter med hjemme, svarer hun.