Livet avhenger av det. Dagene styres av det. I tørkerammede Tsjad handler alt om å ha nok vann.
Av Rodrigo Ordóñez, regional kommunikasjonskoordinator for CARE i Vest-Afrika
Ordet “tørt” er ikke tilstrekkelig for å beskrive landskapet i det østlige Tsjad. Det er sand og karrig jord så langt øyet kan se. Tornete trær og busker forsterker følelsen av forlatthet. Det samme gjør havarerte stridsvogner ved veisidene der det raste en borgerkrig på 1980-tallet.
På landsbygda i Tsjad er det er kvinner som har ansvaret for å skaffe vann. I landsbyen Madarfok har de måttet gå tolv kilometer hver vei, hver dag, til nærmeste brønn.
- I tillegg tar det om lag syv timer ved brønnen, forteller fembarnsmoren Zenaba Abderrahaman (33). - Det er lang kø, og det tar to-tre timer å fylle alle kannene ved å senke dem ned i borehullet.
Støtt CAREs arbeid ved å bli CARE-venn.
Khadija Ibrahim (30), også hun er mor til fem, forteller at hun hver dag bruker minst ti timer for å hente vann. - Jeg må gå i fire timer for å komme til brønnen, pluss tre timer for å få opp vannet, pluss fire timer for å gå tilbake.
Graver i tørre elveløp
I forsøk på å finne nye grunnvannskilder, graver folk med spader og hakker i uttørrede elveløp. Den harde grunnen gjør det vanskelig.
I nærheten av landsbyen Iriba henter en kvinne vann fra en av disse provisoriske brønnene klokken seks om morgenen. Det tar henne flere timer å fylle åtte jerrykanner. Mens hun tålmodig holder på med dette, faller en geit ned i et annet hull like ved. Hadde den dødd og blitt liggende, ville den forurenset hele vannkilden.
Tilgangen på vann bestemmer beboernes sosiale og økonomiske status. Det er to typer jordbrukere i denne regionen: De heldige kan dyrke jorden i ni måneder, fordi de har jord ved sesongelveløp. I tillegg til det tradisjonelle, regnbaserte, jordbruket, kan de da bruke elvevannet til å dyrke grønnsaker i ytterligere seks måneder. De øvrige jordbrukerne har i beste fall tilgang på fruktbar jord i tre måneder. De er prisgitt nedbøren. De seneste årene har de stort sett ikke gjort det ikke så bra.
Nedbøren har den senere tiden kommet sjeldnere og i kraftigere regnskyll. Å plante såkorn under disse forholdene, er et sjansespill. Ved landsbyen Torgo er Fatima Adam (46) i ferd med å plante sine første såkorn for sesongen – til tross for at regnsesongen fremdeles lar vente på seg.
- Det må komme regn i løpet av de neste to ukene for at det skal gro. Det skal komme nå. Jeg vet det kommer, så jeg gjør meg klar, forteller hun.
Tørke fører til sykdom
Dårlig vær fører til sykdom. Mangel på vann kan gi luftveisinfeksjoner. I kombinasjon med underernæring, utgjør sykdom en særlig risiko for barn. Dette hemmer vekst og normal utvikling. Det gjør det vanskelig å overleve.
Underernærte barn kommer til det terapeutiske matsenteret ved sykehuset i Iriba med sykdommer som smitter gjennom vann og mygg. Ett år gamle Inda ble innlagt med diaré, magekatarr og malaria.
- Når hun blir bedre, skal jeg sørge for at alt blir bra. Jeg skal skaffe rent vann, mat… Jeg skal holde henne i god form, så dette ikke skjer igjen, sier moren, Mariam Adam (35).
Reparerer brønner
For å gi bedre tilgang på vann i regionen, arbeider CARE med å reparere vannpumper. En ansatt i organisasjonen tok nylig pumpen i landsbyen Madarfok fra hverandre, renset filtrene og erstattet en ødelagt del. Selv om det var fort gjort, hadde pumpen vært ute av drift i seks år. Landsbybeboerne hadde vært nødt til å gå flere kilometer etter vann. Neste pumpe på listen er nå i Darnang. Den har vært ødelagt i fem år.
- Nå bruker vi små borehull ved elven. Hvis vi får fikset pumpen, har vi vann her i landsbyen, så vi slipper å gå langt for å hente det, sier beboeren Yakoub Ousman (35).
Også i Torgo virker nå pumpen, etter å ha vært flere år ute av drift.
- Dette hjelper oss masse. Før måtte vi gå syv kilometer for å hente vann, sier Tamboshe Dere (60), mens hun står tidlig om morgenen ved brønnen i Torgo. Hun mener dagens situasjon er uvanlig for området:
- Før var det bedre, men i år er det ikke nok vann. Jorden er tørr. Det er ikke noe gress for beitedyrene. Mange har tatt med dyrene sine sørover. Jeg ser etter regn hver dag. Jeg håper at det vil bli bra i år.