20 år gamle Balqis er en av mange gravide i Pakistan som ikke har noe sted å føde etter at flomvannet kom. Nå får hun hjelp av CARE.
Det er uutholdelig varmt. 40 varmegrader eller mer. Luftfuktigheten er også høy. I de sørlige delene av Punjab i Pakistan har tusener av mennesker flyktet fra flomvannet. De har forlatt hjemmene sine, landsbyene og byene.
Rundt 100 av disse tusener ble fraktet til en liten skog like ved en travel vei, om lag to timers kjøring fra Multan. Hvem som brakte dem hit er det ingen som vet.
De ble fortalt at dette var et bedre sted å være. Dagen etter fikk flyktningene litt vann og noe mat. Deretter forsvant hjelpen og siden har flyktningene vært overlatt til seg selv.
Landsbyen oversvømt
Blant alle disse menneskene kommer plutselig et fjes til syne. 20 år gamle Balqis bor i skogen på veien mellom Multan og Muzaffargarh. Stedet hvor hun nå er tvunget til å oppholde seg kalles Jamal Wala.
Det er bare 12 kilometer fra landsbyen hennes. Men hun kan ikke reise tilbake dit, den er oversvømt. Vannet forsvinner ikke og hun har hørt at mer vann er på vei fra nord.
Opp mot 20 millioner mennesker er nå rammet av en av de verste naturkatastrofene verden noensinne har sett. Seks millioner trenger øyeblikkelig hjelp.
En av ti pakistanere har vært nødt til å forlate hjemmet sitt, har mistet jobben eller alt de eier. 1600 mennesker har mistet livet og mange flomofre er fortsatt i områder som det er umulig å få tilgang til. Flere vil sannsynligvis dø.
Vanskelig å være gravid
Belqis er gravid i åttende måned. Hun sitter på en slags feltseng, en ramme i tre med tau strukket på kryss og tvers slik at hun kan legge seg ned litt innimellom.
Slike senger er vanlige her, men for en gravid kvinne er det vanskelig å hvile på et sånt underlag. Ektemannen ligger vet siden av henne, på en lignende seng. – Han har feber. Han har dårlig samvittighet, for han mener at han egentlig burde vært ute og tjent penger til oss, men han er for svak, sier den unge kvinnen.
Noen bruker et stykke tøy til å vifte litt luft i ansiktet hans. Mellom feltsengene holder dyrene fra landsbyen til. Geiter, kyr og katter trasker rundt. Det er ingen innhegning til dem. Dyrenes skitt ligger overalt, der kvinner, barn og menn lever.
- Vet ikke hvor jeg skal føde
- Jeg får en gutt, smiler Belqis. Svetteperlene på overleppa blir stadig flere. Varmen er kvelende og det finnes ikke mye beskyttelse for sola. – Hvis det er ei jente, blir vi også glade. Det blir som Allah vil, uansett blir det bra, mener hun.
Men livet her i skogen er hardt. – Jeg vet ikke hvor jeg skal føde og hvordan det vil bli etterpå. Hun sier det vennlig, men stemmen er trist. Dette er hennes første barn.
Til tross for sine egne problemer, er hun mer bekymret for en av de andre kvinnene som bor i skogen. – Hun er gravid som meg, men allerede i niende måned. Kommer noen til å ta vare på henne?
CARE sørger for medisinsk hjelp
CARE arbeider i Punjab sammen med den lokale organisasjonen AWAS. De har hørt historien til Balqis og sammen med CARE bestemmer de seg for å gjøre noe. I denne lille skogen ved siden av den travle veien skal alle gravide kvinner registreres og få hjelp.
De vil bli fraktet til sykehus og tatt vare på. Selv store internasjonale organisasjoner som CARE har begrensninger på hva vi kan gjøre i slike massive katastrofer. Men det er mulig, sammen med våre partnere i felt, å hjelpe kvinner som Belqis og gi dem et litt mer verdig liv.
Les mer om CAREs arbeid i Pakistan