CARE har så langt hjulpet 1,8 millioner mennesker som er rammet av tørken på Afrikas Horn. Lille Lolku er en av dem som har fått hjelp.
Den lille jenta på seks måneder er fortsatt svak, men våken. Hun stirrer med store, nysgjerrige øyne. Snart skal hun skrives ut fra senteret der hun er blitt behandlet for underernæring. Da hun kom hit for to uker siden, var hun avmagret og vekslet mellom å være bevisstløs og våken.
- Datteren min slet med blodig diaré, feber og nedsatt matlyst. Jeg forsøkte å amme henne, men jeg er så svak at jeg ikke produserer nok melk. Mannen min og jeg lar alltid barna få spise først. Hvis det er mat igjen, spiser vi, forteller Lolkus mor, Adi Boru (30).
Omfattende matutdeling
Lolku er en sterk påminnelse om hvordan matmangelen påvirker de yngste på Afrikas horn.Til sammen mangler nå over 13 millioner mennesker mat i Somalia, Kenya, Etiopia og Djibouti.
FN har så langt foretatt ni utdelinger av matvarehjelp til rammede i Etiopia og behovet for vann har økt i nesten alle de tørkerammede områdene. CAREs egne matutdelinger i Oromia-regionen når ut til totalt nesten 450.000 mennesker.
Les også: Den største sultkatastrofen i vår tid
I Borana-området har CARE delt ut mat til mer enn 116.000 mennesker siden mai 2011. Forsyningene inkluderer spesielle næringstillegg for barn under fem år, gravide og ammende mødre.
I tillegg til matutdelingen støtter CARE også helsesentre som behandler underernærte barn. Et av dem er Melbanesenteret i det sørlige Etiopia, der Lolku får behandling.
Underernærte barn
Siden mai 2011 har CARE behandlet rundt 600 barn for akutt underernæring i Borana. Melbanesenteret drives av lokale myndigheter med materiell og teknisk assistanse fra CARE.
De åtte ansatte, blant dem en barnesykepleier, har allerede oppnådd imponerende resultater med å få barn under fem år friske. Medisinen de bruker er spesiallagde melkeprodukter, med høyt innhold av fett, proteiner og karbohydrater.
Les også: Kvinner og barn rammes hardest
- Vi forsøker å nå ut til alle hjørner av regionen for å finne de familiene som er hardest rammet av tørken, forteller Jata Liben, leder for Melbanesenteret.
Frivillige fra nærmiljøet får støtte og opplæring av CARE og reiser deretter rundt til de spredte bosetningene i distriktet for å gjennomføre helsetester, sjekke barnas høyde og vekt og legge til rette for behandling for de som trenger det.
Takket være et sosialt sikkerhetsnett, et statlig program som støttes av humanitære organisasjoner som CARE, er antallet akutt underernærte lavere enn det kunne vært i en krise av denne størrelsen. Samtidig er det fortsatt tilfeller som krever spesiell oppfølging.
Mistet inntektene
To madrasser nedenfor Adi og Lolku sitter Jilo Katelo (30) med tvillingguttene Fugicha og Dhenge på seks måneder. Jilos eldste datter på 12 har måttet slutte på skolen, for å hjelpe moren å ta hånd om brødrene sine.
Av en buskap på 30 kyr, har familien nå bare to igjen. Situasjonen truer ikke bare helsen til de to yngste guttene, men framtiden til hele familien.
- Vi pleide å produsere nok til å sende barna på skolen, men den eneste inntekten vi har nå, kommer fra å lage og selge kull fra ved som vi samler. Selv om utdanning er gratis, tviler jeg på om vi har råd til å kjøpe skolemateriell, sier hun.
Heller ikke Lolkus familie har gode fremtidsutsikter. Tørken ødelag avlingene av mais, bønner, hvete og hirse. Buskapen på 20 kyr er død. - Hvis regnet kommer, kan vi gjenoppta levebrødet vårt. Hvis ikke, må vi dra til en by og forsøke å få tilfeldige strøjobber, sier Adi Boru.
Må tenke nytt
- For å hindre at flere familier og barn havner i en slik kritisk situasjon må man gjøre mye mer enn å dele ut øyeblikkelig nødhjelp, sier Garth Van’t Hul, CARE Etiopias programsjef. Før kunne nomadebøndene flytte til andre områder når tørken slo inn ett sted. Slik er det ikke lenger.
- I tiden framover vil mange av disse bøndene være nødt til å finne nye levebrød, nye måter å tjene penger på, og ikke minst flere måter å tjene penger på. De kan ikke lenger bare lene seg på én inntektskilde, understreker han.
Periodiske tørkeperioder er uunngåelig i dette karrige landet, men kronisk matmangel kan unngås. CARE jobber tett med etiopierne for å få slutt på sultsirkelen. Inntil den dagen kommer, fortsetter vi å jobbe på steder som Melbane, for å hindre at det er de minste som må betale mest.
Støtt CAREs arbeid på Afrikas Horn