Kvinnelige fredsaktivister fra Afghanistan, Somalia og Kenya er enige om at fred er mer enn det politiske ledere snakker om på internasjonale konferanser.
Under CARE og Flyktninghjelpens seminar på Litteraturhuset torsdag fikk tilhørerne et innblikk i hvordan kvinner må kjempe for å bli hørt i fredsprosesser som domineres av menn med andre tanker om hva fred er.
Den afghanske kvinnerettighetsaktivisten Wazhma Frogh fortalte at NATOs definisjon av fred ikke gjenspeiler virkeligheten for vanlige folk i Afghanistan.
- For NATO handler fred om antall soldater, politi, angrep og selvmordsbomber. Om kvinner og jenter ikke kan forlate hjemmene sine for å gå på skole, til jobb eller engasjere seg politisk, er det likevel fred etter deres definisjon. For å skape denne versjonen av fred, gir de våpen til folk som stjeler andres eiendom, truer og bruker vold uten å bli straffet.
- Dette vil ikke gi en varig fred. Folk som føler seg urettferdig behandlet, vil slutte seg til opprørsbevegelsen, advarte hun.
Den tidligere kenyanske justisministeren og nåværende opposisjonspolitikeren Martha Karua sluttet seg til Froghs fremstilling.
- Mens jeg lyttet til Wazhma, tenkte jeg på Kenya. Da opptøyene og volden etter valget var over, sa verdenssamfunnet at nå er det fred. Det var fred blant politikere, men ikke i folket. Vi må redefinere fred, sa hun.
Kultur ingen unnskyldning
- Det største problemet er at kvinner ikke blir sett som likeverdige mennesker. Det stilles ofte spørsmål om et konservativt samfunn er modent for likestilling. Hvorfor skulle ikke et samfunn være modent for å behandle mennesker som likeverdige? spurte Karua retorisk.
- Det som har skjedd i Liberia, viser at det er mulig å få til noe som folk flest ikke trodde var mulig, hvis man har pågangsmot, sa hun.
Ifølge Karua føler selv menn som egentlig ikke tror på likestilling, at de er tvunget til å snakke på en politisk korrekt måte. Dette er et steg i riktig retning, mente hun. De rette ordene kan føre til forandring, selv om de ikke er ektefølte.
Forandring nedenfra
Frogh understreket at forandring må komme nedenfra. Fredsprosesser må begynne i lokalsamfunnene, ikke på internasjonale konferanser, og de må inkludere dem som rammes av ufred, særlig kvinner.
- Kvinnekvoter og politisk korrekt språk er ikke nok. Vi trenger forandring fra grasrota og gi kvinner en rolle i fredsarbeidet. Vi kan ikke først ha fredsforhandlinger, og deretter snakke om kvinners rettigheter. Kvinner må være med for å skape fred, sa hun.
- Uten at kvinner har en stemme, kan vi ikke oppnå rettferdighet, sa den somaliske politikeren Asha Ahmed Abdalla. Hun forklarte hvor viktig det er at kvinner i hennes land tror at de har mulighet til å gjøre en forskjell. - Somaliske kvinner trenger inspirasjon fra andre land, ifølge Abdalla. Derfor mente hun årets fredspris var viktig.