Aktuelt / Utenfor boksen

Utenfor boksen

I 25 år har CAREs spare- og lånegrupper skapt endringer gjennom innovativ finans. Det hele startet med en gruppe kvinner, en boks og tre hengelåser i en avsidesliggende landsby i et av verdens fattigste land.
rs11147_ngr2016je0724lpr.jpg
Kagadam Village, Niger, Photo by Josh Estey/CARE

Zeinabou husker dagen for 25 år siden da en norsk kvinne ved navn Moira Eknes kom til landsbyen hennes i det østlige Niger med en grå metallboks. Zeinabou visste ikke da at boksen skulle endre livet hennes og hele lokalsamfunnet. Hun kunne ikke ha ant at de skulle starte noe som til slutt ville vokse til å omfatte millioner av mennesker rundt om i verden.

Moira hadde kommet til Niger for å starte et prosjekt for å plante trær sammen med kvinner som Zeinabou. Men siden kvinnene manglet eiendomsrett, viste det seg raskt at de var lite interessert i å bruke tiden på dette. De ville heller finne måter å tjene penger til å forsørge familien. Kvinnene arbeidet hele dagen, med å hente vann, lage mat og alt annet husarbeid, men penger var mennenes domene.

Moira og de lokale kvinnene ble derfor enige om å prøve noe annet. De utviklet et system for mikrofinans basert på en tradisjonell form for felles sparing. Dette ble etter hvert CARE spare- og långrupper – kjent i Niger som Mata Masu Dubara: «Kvinner på farten».

Mikrofinans var allerede en populær metode blant bistandsorganisasjoner, men det vanlige var at en utenforstående bank ga lån og tok betalt rente. CAREs modell var annerledes ved at den var basert på låntakernes egen kapital. Med en felles sparekasse, kunne kvinnene ta opp lån av hverandre, og rentene gikk tilbake til fellesskapet. De etablerte sin egen enkle sparebank.

Som kasserer, har Zeinabou nå i 25 år hatt ansvaret for å passe på sparekassen. Den er utstyrt med tre hengelåser, og tre medlemmer i gruppen har hver sin nøkkel. For å åpne kassen, må alle tre være til stede. Dette er for å beskytte det verdifulle innholdet: myntene og sedlene som kvinnene sparer hver uke, og som de bruker til å investere i forretningsvirksomhet, betale for medisiner eller barnas skoleutgifter.

–Kvinnene omfavnet konseptet, forteller Moira. –Jeg var selv litt skeptisk i begynnelsen, ettersom vi ikke bidro med annet enn å lære opp kvinnene i hvordan gruppene fungerte – vi ga dem ingen penger – så jeg lurte på om det kom til å vare. 

Spredt til hele verden

I dag er om lag 15.000 spare- og lånegrupper med en halv million medlemmer virksomme over hele Niger. Veksten har skjedd delvis som følge av CAREs strategiske opplæring av lokale ressurspersoner, som i sin tur har lært opp flere grupper. Og delvis har veksten skjedd av seg selv, etter hvert som folk har sett hva gruppene får til, og vil gjøre det samme.

–Jeg husker at jeg satt på kontoret mitt en dag og det banket på døren min. Det var en kvinne som hadde gått 15 kilometer for å snakke med meg, forteller Moira. –Hun sa til meg at hun hadde vært i en landsby og møtt en gruppe kvinner med en sparekasse. Hun hadde da bestemt seg for at CARE måtte komme til landsbyen hennes den neste dagen.

Spare- og lånegruppene spredte seg raskt utover Nigers grenser. I dag er det over 200.000 grupper i 26 afrikanske land og i deler av Asia og Latin-Amerika. I alt har over fem millioner medlemmer har fått økonomiske muligheter til et bedre liv, enten det er fordi de har penger til mer næringsrik mat, bedre tilgang til utdanning, helsetjenester eller et kollektivt sosialt sikkerhetsnett som kan hjelpe dem gjennom kriser.

Etter jordskjelvet i Haiti i 2010, for eksempel, bidro spare- og lånegruppene til å gjenoppbygge samfunnet ved at tusenvis av medlemmer kanaliserte felles oppsparte midler til reparere hus og investere i ny forretningsvirksomhet. Under Ebola-utbruddet i Vest-Afrika fire år senere, ble et titalls nye spare- og lånegrupper spontant etablert i Liberia og Sierra Leone da folk så hvor nyttige de var for å få informasjon.

Bankforbindelser

Andre organisasjoner har kopiert CAREs modell, og mobilisert ytterligere over fem millioner mennesker i lignende grupper. Til sammen gjennomfører gruppene i dag om lag 30 millioner transaksjoner hver måned. De sparer et titalls millioner kroner årlig, det meste i sparekasser som den i gruppen til Zeinabou. Der ligger begrensningen – og en mulighet.

–Ingen har noen gang stjålet kassen, fordi jeg gjemmer den så godt. Ingen ser den før jeg kommer med den til møtene våre, forteller Zeinabou.

Men med større sparebeløp, øker også risikoen. CARE vil de neste årene fortsette å utvide mulighetene til spare- og lånegruppene, deriblant ved å hjelpe dem som har behov, til å knytte forbindelser med formelle banker. Bankkontoer vil gi større sikkerhet og tilgang på mobilbanktjenester. Vi har som mål at en halv million fattige mennesker skal få tilgang til banktjenester innen 2020.

Formelle banktjenester er viktig ikke bare av hensyn til sikkerhet, men det vil gi vellykkede entreprenører mulighet til å ta opp større lån for å utvide virksomheten.

Frihet i en boks

Zeinabou kaller gruppens sparekasse en «oppfinnsomhetens boks».

–Den er et symbol på glede, fordi når vi åpner den, betyr det at folk kan få låne penger til å starte opp noe. Dette gir frihet, forklarer hun.

For 25 år siden oppdaget Zeinabou denne friheten og startet produksjon av peanøttolje, med et lån som rakk til å kjøpe 20 kilo peanøtter. Med profitten fra denne virksomheten har hun etter hvert kunnet betale for familiens utgifter, deriblant barnas bryllup.

–Alt snudde fra negativt til positivt. Jeg ble mer opplyst, forteller hun.

Zeinabou har sett Kagadama våkne til live som aldri før. Medlemmene i spare- og lånegruppene har etablert forretninger som selger alt fra hjemmelagede medisiner til smultboller. De har kjøpt jordbruksland og dyr til å pløye åkrer med gulrøtter, kål, hirse og poteter – næringsrik mat som holder barn og voksne friske. Hun har sett kornbanker organisert av spare- og lånegruppene redde både Kagadama og nabolandsbyer gjennom tørkeperioder. 

Mens tusenvis av spare- og lånegrupper vil fortsette å møtes under skyggen av trær i avsidesliggende landsbyer, vil andre møtes i storbyer som Kabul eller Port-au-Prince. De vil tilpasse aktivitetene til omgivelser som er i kontinuerlig forandring. Mange vil bytte sparekassen med en bankkonto, og tre hengelåser med tre pinkoder. Men de vil alle ha til felles at de oppnår handlekraft til å endre eget liv og samfunnet rundt seg gjennom å spare sammen og låne av hverandre.

 

 

 

Se kun: Nyheter | Blogginnlegg

Finn oss på sosiale medier


Facebook icon  Twitter icon  Youtube icon  Instagram icon