Aktuelt / Moiras Metode fyller 25 år!

Moiras Metode fyller 25 år!

I 1991 reiste norske Moira Eknes til Niger for å starte et treplantingsprosjekt. Men kvinnene ville ikke ha trær. De ville lære om økonomi.
moiramindre.jpg
Som nyutdannet naturressursforvalter fikk Eknes jobb hos CARE for å hjelpe nigerske kvinner med treplanting. Prosjektet ble satt igang for å stanse ørkenspredning og sørghe for at bøndene fikk bedre vilkår.

Ville ha inntekt

Men etter å ha snakket med kvinner i flere landsbyer i Maradi-området, ble det etterhvert klart at de ikke var interessert i å plante trær. De hadde ikke eiendomsrett til jorden, og var dermed ikke sikret å se fruktene av sitt eget arbeid med plantingen.
– De ville skaffe seg en stabil inntekt. Mange av dem drev med kjøp og salg, men manglet tilgang til kapital. Det lille de tjente gikk rett i «det store sluket», og det var vanskelig å setteav penger for å sikre arbeidsplassene sine, forteller Eknes og legger til:
– For å gjøre en lang historie kort, satte vi oss ned for å diskutere med kvinnene hvordan
vi kunne løse dette problemet.

Selv fattige kan spare

Etter å ha hørt hva de ønsket mest, begynte vi å utvikle det som etter hvert ble til CAREs spare- og lånegrupper. Den gangen var såkalt mikrofinans fokusert på fattiges behov for kreditt, og ikke på deres behov for gode metoder for å forvalte inntekter bedre, som bl.a. sparing.
– Det var liten forståelse for at fattige faktisk kunne spare. De har jo så lite i utgangspunktet!
Jeg hadde ikke penger i prosjektet mitt til å gi ut lån til kvinnene, så vi tok i stedet tak i en form for tradisjonelle sparegrupper, som til en viss grad var utbredt i området. Men disse eksisterende gruppene dekket ikke behovet kvinnene hadde for arbeidskapital.
Litt etter litt, stein for stein, utviklet de seg til spare-og lånegruppene, som senere er blitt lært bort til mange andre bistandsorganisasjoner, og ble omtalt av Financial Times som «the hottest new trend in microfinance».

Hengelåser var vendepunktet

Gruppene virker slik: Medlemmene i en gruppe sparer et avtalt minstebløp i en felles pott hver uke, som de etter hvert kan ta lån fra. Lånene betales tilbake etter en rente som gruppen selv bestemmer. Gruppene er demokratiske og selvstendige. CAREs rolle er å sørge for oppstart, opplæring, veiledning og oppfølging. I begynnelsen ble pengene oppbevart i skrin eller såkalte kalebasser (skåler), alt etter hva gruppen hadde tilgjengelig. Men det ryktes fort at gruppene var en mulig kilde til kontanter, og kassererne hadde en litt vanskelig jobb med å holde landsbyhøvdinger og andre unna.

– Et vendepunkt var da vi kom på ideen med å ta i bruk et skrin med tre hengelåser, der nøklene ble fordelt til tre medlemmer, mens en fjerde passet på kassen, forteller Eknes.
Da fikk kvinnene en måte å sikre pengene på og samtidig sørge for at de hadde tillit seg
imellom. Kassereren kunne med hånden på hjertet fortelle de som prøvde seg, at hun ikke
hadde tilgang til kontantene i skrinet. Man måtte være være fire til stede for å kunne åpne det.
– Da begynte det virkelig å ta av. Gruppene ble kjempepopulære, og både menn og kvinner
ba oss om å sette i gang med opplæring av spare- og lånegrupper i stadig flere landsbyer.
Det var veldig morsomt å være med på, sier hun.
– Da vi evaluerte gruppene første gangen fikk vi vite at sparingenvar viktig. Deretter nevnte
de det sosiale samholdet som utviklet seg mellom kvinnene i gruppene. Viktigst av alt var det
de kalte Waye Kay, som bokstavelig talt betyr å utvide hodet. De fikk rett og slett mer kunnskap og forståelse.

Lærte opp andre organisasjoner

Spare- og lånegruppene fungerte så godt at de spredte seg som ild i tørt gress. I dag driver CARE spare- og lånegrupper for minst fire millioner fattige i 38 land. Men det stanser ikke
der, for CARE holdt ikke metoden for seg selv.
– Vi er av den klare oppfatning at vi deler kunnskapen som ligger bak de positive resultatene våre. CARE har lært opp andre organisasjoner i metoden, som først ble utviklet av Moira og kvinnene i Niger, og senere videreutviklet, forteller generalsekretær i CARE, Gry Larsen.
- Mangfoldige andre organisasjoner har fått innføring i opplærings- og organiseringsteknikkene CARE bruker, og slik får enda flere nytte av spare- og lånegruppene. I dag eksisterer det grupper for nesten 11 millioner fattige på verdensbasis.
– Alt tilsier at disse gruppene vil bli brukt som en metode innenfor bistand i mange, mange år framover. Vi vet at dette fungerer, avslutter Larsen.

Se kun: Nyheter | Blogginnlegg

Finn oss på sosiale medier


Facebook icon  Twitter icon  Youtube icon  Instagram icon